Sps «på bakbeina-strategi»

Trygve Slagsvold Vedum snakker så ofte og med så stor overbevisning om at det ikke er aktuelt å invitere SV inn i en regjering, at de begynner å bli irritert i Ap.

Jonas Gahr Støre må til stadighet understreke at de vil ha både SV og Sp med i regjeringen.

Han risikerer at dette kan bli en tapersak for Ap. Derfor må han ikke låse situasjonen.

For å jekke ned Vedum og ikke skape mer rabalder enn nødvendig om hvilken rødgrønn regjering vi skal få etter valget, har det de siste dagene kommet to utspill fra rødgrønt hold.

«Sentrale kilder i Ap» som det heter i Aftenposten, sier at det kan bli aktuelt at Ap danner regjering alene om Sp gjør alvor av at SV ikke skal inviteres inn.

Når ingen i Aps ledelse sier dette er aktuelt som en plan B, er det ikke mye hold i det. Men som politisk spill fungerer det på et vis.

Det har dessuten gitt SV en mulighet til å komme på banen.

Her er det ikke «sentrale kilder» som uttaler seg, men partiets nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes.

Han kan fortelle til Aftenposten at en ren Ap-regjering er like lite ønskelig som en regjering bestående av Sp og Ap. Det blir like grått og uinteressant, sier han.

Fylkesnes mener det er venstresiden inkludert MDG som kan skape et stabilt flertall over tid – og virkelig få satt en ny kurs for den politiske utviklingen.

Fylkesnes forutsetter at SV skal med i en rødgrønn regjering. Det er hans parti så pass i tvil om at de ikke vil gi landsstyret fullmakt til å avgjøre det. De vil sende et forhandlingsresultat ut til avstemning blant partiets tillitsvalgte.

Sp har alt gjort det klart at det et uaktuelt å delta i forhandlinger som skal avsluttes og deretter sendes ut til godkjenning.

For Jonas Gahr Støre var vedtaket på SVs landsmøte en strek i regningen. Å forhandle fram en regjeringsplattform er krevende nok. Enda verre blir det om et av partiene forsøker å bruke en avstemning i ettertid som et pressmiddel.

Regjeringsforhandlinger skjer i praksis ved at partilederne skaffer seg fullmakter til å inngå kompromisser og prioritere hvilke krav en prioriterer.

SV kan ikke annet enn å støtte en regjering ledet av Jonas Gahr Støre med eller uten Sp.

Det har for så vidt ikke Sp heller, ikke på kort sikt.

Men dersom Støre skulle finne på å danne regjering uten Sp, vil høyresiden i Sp våkne. Det er nok av de i Sp som mener partiet heller bør bevege seg mot høyre enn mot venstre.

Jonas Gahr Støre vil bli statsminister. Han har vært med på å bevege Ap noen hakk mot venstre.

Det betyr ikke at han ikke vil lede en regjering som får et sterkere sentrumspreg. Det vil en rødgrønn regjering få om Sp blir omtrent dobbelt så stor som SV.

Støre vil neppe lide samme skjebne som Stefan Löfven i Sverige som må kaste mye store mengder sosialdemokratisk politikk på båten for å kunne holde sin regjering flytende.

Jonas Gahr Støre vil seg neppe så vondt at han vil forsøke å danne en ren Ap-regjering.

Det er bedre å ha Sp med i båten selv om de nekter å gjøre plass for SV.

I prinsippet står da Ap og Sp fritt til å gå til høyre eller venstre for å skaffe seg flertall, om valget ikke skaffer de flertall alene.