Staten i lomma på IT-gigantene

Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted og i stiftelsen Tinius, selskapets største eier, har ved flere anledninger kritisert regjeringen for å være tafatt og mangle en strategi for hvordan vi skal møte de utfordringer som de globale IT-gigantene representerer.

Vi snakker om Google, Facebook, Apple, Amazon, for eksempel, men også Uber og andre digitale tjenestetilbydere.

Disse selskapene omsetter for milliarder, men betaler kun lommerusk i skatt.

OECD har i årevis arbeidet med internasjonale regler for beskatning. Kommer ikke OECD i mål i løpet av året, vil Norge på samme måte som Frankrike, pålegge selskapene å betale skatt for den omsetningen de har i Norge.

Det varslet finansminister Siv Jensen i forrige uke.

Det ser ikke ut til at de forslagene OECD har på bordet, vil gi en beskatning på med enn 5 prosent. Da er en nesten like langt. For norske selskaper må betale 22 prosent av overskuddet.

Ole Jacob Sunde vil ha like konkurransevilkår. Det er ikke bare et rimelig krav. Det er nødvendig om ikke norske bedrifter skal havne i bakleksa. Etter hvert som digitaliseringen turer fram, ender vi opp som leilendinger for de globale it-gigantene.

Vi er tilbake i gamle dager med godseiere og husmenn. Det er denne utviklingen regjeringen ikke har noen strategi for å møte.

Sunde sa for en tid siden til Klassekampen at vi må begynne å snakke om «kortreiste data». Han mener vi må se på data som genereres fra norske bedrifter og privatpersoner som naturressurser. De må tas vare på og beskyttes, ikke sendes ut av landet i strie strømmer.

Når regjeringen er i villrede om hva vi skal foreta oss, selv om de har skaffet seg en egen digitaliseringsminister, skyldes det at vi opererer på globaliseringen og markedsliberalismens premisser.

Staten skal regulere minst mulig. Markedet skal være fritt og åpent, stengsler skal bygges ned.

Men det finnes grenser. Det må være konkurranse i markedet. Nå varsler næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at kampen mot de internasjonale It-gigantenes markedsmakt skal trappes opp.

Det skjer ved at Konkurransetilsynet får beskjed om å prioritere og arbeidet med å overvåke og analysere aktørene i den digitale økonomien for å avdekke ulovlig prissamarbeid og andre former for lovbrudd.

– Det vi ønsker er at tilsynet skal ruste seg opp med analyser og virkelighetsforståelse for å sikre at de kan gå inn i denne typen konkurransesaker som ikke passer inn i vante formularer, sier Røe Isaksen til Klassekampen.

Det er langt fra å ruste seg med virkelighetsforståelse til at det skjer noe som helst. Det er ikke lett å forstå hva lille Norge skulle manne seg opp til i møte med de internasjonale gigantene. Dette er noe EU tar seg av. Google har for eksempel fått 80 milliarder kroner i bot for brudd EUs konkurranseregler.

Gjennom EØS-avtalen får vi regne med at Norge er med. Konkurransetilsynet kommer neppe til å ilegge Google 100 millioner i bot og vise til at vi ikke er med i EU, men vi er enig med EU.

Lars Sørgard, direktør i Konkurransetilsynet, er positiv til marsjordenen han har fått.

Han sier de må se på sitt arbeid i sammenheng med det som skjer i EU. En god begynnelse er at de alt har anskaffet seg et nytt It-system tilpasset det som skjer i den digitale verden. Når verktøyet er på plass, spørs det hva det kan bruke det til.

Dette kommer det neppe mye ut av. Konkurransetilsynet kommer til å slite mer med å få grep om de globale IT-gigantene enn de sliter med å ta grep om de nasjonale dagligvareaktørene.

Regjeringen kunne begynt med å feie for egen dør. De kunne for eksempel vedtatt at stat og kommuner skal avvikle sidene de har på Facebook.

Det er svake argumenter for at stat og kommune skal sluse borgerne inn på Facebook der de etterlater spor som er gull verd for giganten.

Begrunnelsen er at de vil være der folk er. Men folk klarer å finne fram til det offentliges sider på nettet.

En av de som pøser på med innhold på Facebook, er NRK. Slik bidrar de til å svekke norske medier ved å gi Facebook økte reklameinntekter og tvilsomme «gulldata».

Facebook er verdens ledende distributør av falske nyheter, de har utviklet vanvittige systemer for å utnytte brukernes data kommersielt, er ikke underlagt demokratisk kontroll og er et redskap som kan utnyttes av mektige aktører, ikke minst om de lykkes med å utvikle seg til et selskap som leverer bank og betalingstjenester og blir et global handelssted.

I sin tid stilte Per Olaf Lundteigen spørsmålet om hvorfor vi ikke kunne produsere vaskemaskiner i Norge. Det vil bli stadig mindre vi kan produsere her når de globale IT-gigantene utvider sin virksomhet.

Hvis Ole Jacob Sunde og Per Olaf Lundteigen stikker hodene sammen, kommer de kanskje opp med en ide om staten, Schibsted og NRK som lokomotiver i en norsk plattform der vi har nasjonal kontroll over kortreiste data.

Vi beveger oss inn i en situasjon der det kan bli mer påkrevd med et nasjonalt alternativ til Facebook med tilliggende herligheter av samme type enn et NRK som alternativ til de redigerte mediene.