Staten tilbyr kirken 100 prosent

Kulturminister Linda Hofstad Helleland la i går fram en plan for finansiering av kirker og trossamfunn. Der går hun inn for at et kirkesamfunn må ha 500 medlemmer for å få støtte. Det betyr at 5 av 6 trossamfunn mister den støtten de har i dag. Det har førte til et ramaskrik i frikirke-Norge. Snart kommer Trygve Slagsvold Vedum på banen og sier «typisk regjeringen. De er ute etter å ta kverken på alt som er lite». Regjeringen åpner riktignok for at mindre samfunn kan slå seg sammen i et overordnet organ. Men hvem skal Kvekerne med 147 medlemmer banke på døra til? Det er enklere for de to mindre jødiske samfunnene å lage en overbygning. Da slipper staten å sende penger til to kontoer og passe på at reglene følges. Noen timer mindre byråkrati kan det bli. Men å gjøre størrelse til et kriterium som rammer 5 av 6 trossamfunn, er intet mindre enn et angrep på trosfriheten. Men det er ingen fare. Dette ordner KrF opp i. Det ender vel med krav om et medlemstall på 100 eller der omkring.

Synkende medlemstall

Ellers legges det opp til at det ikke lenger skal være slik at alle trossamfunn får det samme per medlem som Den norske kirke. Her synker medlemstallet, mens bevilgningene økes. Det betyr økt støtte per medlem. En legger opp til en ordning der Den norske kirke som folkekirke kan prioriteres.

Kulturministeren har sagt at de skal vurdere å innføre en kirkeskatt som alternativ til dagens ordning. Ledelsen i Den norske kirke får pustebesvær om noen nevner kirkeskatt. De vil ha det meste som det er, og er mest opptatt av å få mer penger selv om medlemstallet synker.

Helleland legger fram to alternativer for finansiering av folkekirken. Dagens ordning, der staten betaler lønn til prester og noen andre i vigslede stillinger og dekker bispedømmenes og kirkerådets virksomhet. Det koster staten rundt 2 milliarder kroner. Kommunene bidrar med 3 millioner til den øvrige aktiviteten. Alternativet til denne ordningen er at staten overtar hele finansieringen av Den norske kirke – 5,5 milliarder kroner.

Kirkens ledelse burde juble over denne muligheten. Det vil bidra til klarhet og gjøre det lettere å organisere Den norske kirke mer effektivt. Menighetene vil kunne søke kommunene om støtte til ulike aktiviteter på lik linje med andre. Poenget er at den lovpålagte støtten til Den norske kirke, forplikter staten, ikke kommunene.

Kirkerådslederen, Kristin Gunleiksrud Raaum trenger ikke betenkningstid en gang. Hun sier til Vårt Land at Kirkemøtet har vedtatt at de ønsker en modell der ansvaret fordeles mellom stat og kommune. Slik er det med den saken.

Avtroppende direktør i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, Frank Grimstad, har en mer realistisk tilnærming. Han ser faren for at kommunene vil bevilge stadig mindre til kirken. For å hindre en stille nedbygging av folkekirken, vil han ha et lovfestet organ som skal motta og forvalte tilskuddet fra kommunene. Det betyr at fellesrådene får denne oppgave. Han vil altså permanent opprette et nytt forvaltningsnivå over menighetene. Dermed får Den norske kirke fire forvaltningsnivåer; menighetsnivå, kommunenivå, bispedømme-nivå og nasjonalt nivå. Kirkemøtet har vedtatt at de bare skal ha tre nivåer.

Kan legge ned fellesråd

Hvis staten tilbyr seg å bevilge 5,5 milliarder til Den norske kirke hvert år, kan fellesrådene legges ned om de vil, eller i alle fall gis en annen rolle. Det vil bety en innsparing i byråkratiet på flere titalls millioner kroner hvert år. Den muligheten bør Den norske kirke gripe begjærlig. De må redusere antallet prester med 50 stillinger i år. Det hadde ikke vært nødvendig om de hadde ryddet opp i sin organisasjonsstruktur og spart penger de i dag bruker på byråkrati.

Kirkemøtet har vedtatt at det kun skal være en arbeidsgiverlinje i kirken, ikke to som i dag, en for de statlig ansatte og en for de som er ansatt på kommunale bevilgninger. Dette ville en fått ryddet opp i om hele bevilgningen kom fra staten.

Det Kirkemøtet vedtar henger ikke sammen. De vil ha det som det er, for det virker tryggest. Men lite blir som det er framover. Kommunesektoren er i endring. Det blir færre kommuner. Det skal spares kostander over hele linjen.

Den norske kirke henger fast i en folkekirketenkning som er forankret i «kommune-kirken». Dette er gårsdagens modell. Kirken må ikke la denne modellen styre sin egen organisering, i alle fall ikke når de får et tilbud fra regjeringen om at staten tar hele finansieringsansvaret. Andre organisasjoner ville grått av glede over et slikt tilbud. I Den norske kirke klager de over at de ikke får nok penger. 5,5 milliarder fra staten og full frihet til organisere seg som man vil.

De bør spandere på seg en lovsang av takketypen til ære for Linda Hofstad Helleland.