Statoil på bunnen

De siste årene har ikke oljeselskapene konkurrert om å gjøre det best, men minst elendig. I denne konkurransen kommer Statoil greit ut. Siden oljenedturen startet, har ikke Statoil tapt mer enn 130 milliarder kroner. Det går selvsagt an å ta på seg noen andre briller og hyle ut om «skandale og en ledelse som knapt nok vet hva de holder på med».

Hadde Helge Lund fortsatt vært sjef i Statoil, hadde han fått kjørt seg. Med Lund i sjefsstolen gikk det bare en vei - oppover. Han ville brukt mye tid på å forsvare omstridte investeringer som ble til gigantiske tap. Tapene er størst knyttet til virksomheten på land i Nord-Amerika, altså skiferolje og oljesand. Tapene her utgjør rundt 65 milliarder kroner. Det er surt å tape milliarder, ikke minst på satsinger som selskapet ble advart mot. Oljesandsatsingen var med rette omstridt ut fra et klimaperspektiv.

Den var like ille ut fra et lønnsomhetsperspektiv. Men slikt kan man ikke vite på forhånd. Ingen kunne forutse et såpass stort fall i oljeprisen som vi fikk.

Falt med tre prosent

Selv om aksjekursen på Oslo børs falt med tre prosent etter framleggelsen av resultatet fra fjerde kvartal i fjor, er det få som tviler på at selskapet snart vil tjene godt med penger igjen.

Det avhenger riktignok av oljeprisen, og det er usikkerhet knyttet til økonomien internasjonalt. Men Statoil har nedbemannet kraftig og brukt sparekniven over alt hvor de har kommet til. De har blant annet kvittet seg med 88 prosent av boreriggene i USA og antallet ansatte i området er redusert med 20 prosent, skriver Dagens Næringsliv i dag. Statoils har kuttet kostnader i alle land og på alle felt. I Norge har kostnadskuttene vært såpass omfattende at det har blitt stilt spørsmål om det går på sikkerheten løs. I løpet av tre år har selskapet kuttet kostander for 27 milliarder kroner.

I 2011 tjente Statoil 213 milliarder. I fjor ble det 1,5 milliarder i minus. Svanen Statoil vralter rundt som ei sliten gås for tiden. Konsernsjef Eldar Sætre sier nedturen ennå ikke er over, men han tror på god lønnsomhet etter hvert. Hvis ikke måtte han ha pakket sammen og overlatt roret til en annen.

Styre og ledelse i Statoil vet bedre enn noen andre at man ikke kan spare seg til suksess. De må bruke både bremsen og gasse. Derfor har Statoil planer om å investere betydelig for å sikre fremtidige inntektsstrømmer.

Enhver resultatframleggelse fra Statoil gir næring til debatten om Statoil skal satse såpass sterkt i utlandet som de gjør, eller om de skal holde seg til norsk sokkel. Mens ledelsen i Statoil var i London for å legge fram resultatet i går, arrangerte Norsk Industri Offshore Strategikonferansen i Stavanger. Her tok Ståle Kyllingstad, administrerende direktør for oljeleverandørbedriften IKM, til orde for at Statoil burde kutte kraftig i utenlandssatsingen og «komme seg hjem». Knut Sunde, direktør i Norsk Industri, mener også Statoil bør satse sterkere på norsk sokkel.

Det er legitimt at norske aktører vil at Statoil skal satse sterkest mulig i Norge. Det gir norske arbeidsplasser og bedre lønnsomhet i leverandørindustrien. Når resultatene av utenlandssatsingen uteblir, er det riktig å stille spørsmål ved om Statoil har valgt en feil strategi når de er såpass hissige på å ta markedsandeler internasjonalt.

Solid fortjeneste

Statoil-ledelsen synes ikke å være i tvil om hva de gjør. Denne uken kunne selskapet fortelle at de regner med solid fortjeneste knyttet til fem planlagte «gigantprosjekt» i utlandet. Ledelsen er vender det døve øret til dem som maser om at de må satse mer i Norge. Statoil satser der de mener avkastningen på sikt vil bli best. Statoil ble privatisert for at de skulle satse sterkere internasjonalt. Å bygge ned internasjonalt er en for risikabel strategi. Statoil har merket seg at det kommer restriksjoner på hva de kan regne med i Lofoten. Hvis det ikke lykkes med å komme i gang med lønnsom drift i Barentshavet, må Statoil bygges kraftig ned om de skal kutte satsingen utenlands. Å være stor er ikke noe mål i seg selv. Det er lønnsomheten som teller. Det trenger ingen fortelle børsnoterte Statoil. Så langt har investorene og eiere tro på at Statoil vil lykkes med å satse internasjonalt.

Usikkerhet knyttet til inntjeningen innen olje og gass er større enn det Eldar Sætre snakke høyt om. Når Statoil i en krevende situasjon firedobler satsingen på fornybar energi, er det et tegn på at Sætre vet hva som kommer. Han er i ferd med å bygge et nytt bein som Statoil kan stå på. Spørsmålet er om Statoil i for stor grad blir hengene igjen i olje og gass og at de tross økende satsing ikke får et godt nok grep om den grønne satsingen.