Stoltenberg på pengesekken

Hvis en skal dømme etter debatten rundt ansettelsen av Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen, skal Norges Bank seile videre med en av landets mest kontroversielle lederduo ved roret.

Bekymringene for om Tangen vil svekke Oljefondets omdømme og Stoltenberg true Norges Banks uavhengighet har preget den offentlige debatten i månedsvis.

Nå herjer opposisjonen med at de vil ha en kontrollhøring for å sjekke om ansettelsen av Stoltenberg har gått rett for seg. Dropp det. Bruk tiden til noe mer fornuftig. Dette kommer det null ut av.

Mediene har gravd i denne saken i flere måneder. Det har ikke kommet fram noe som tilsier en kontrollhøring – ikke ut over det at politikere har et behov for å opptre som spekulanter om det kan skaffe dem oppmerksomhet.

Finansdepartementet har vært pinlig nøyaktig med å behandle ansettelsen i tråd med alle regler. Både medier og politikere surrer fortsatt med en middag hvor Nicolai Tangen var til stede en gang og Jens Stoltenberg en annen gang.

Å lage en kontroll sak på denne ansettelsen er verre enn å forsøke å koke suppe på en spiker.

Å mene at Stoltenberg ikke burde fått jobben fordi han primært oppfattes som en politiker og at noen kan komme til å mene at han ikke opptrer uavhengig av regjering, får vi leve med.

Vi får også leve med at flere på venstresiden mener vi burde fått en sentralbanksjef som ikke er like systemtro som Jens Stoltenberg antas å være.

Nicolai Tangen har vist seg å være den kapasiteten Øystein Olsen hevdet han var. Det er forståelig at Olsen tok en spansk en for å få fatt i ham.

Regjeringen har passet på å følge boken til punkt og prikke når det gjelder ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Stoltenberg er den som er best kvalifisert ut fra kriteriene i stillingsutlysningen. Ida Wolden Bache er med sin doktorgrad og erfaring fra finans den skarpeste økonomen, men i forhold til Stoltenberg har hun lite ledererfaring og internasjonal erfaring.

Valget var neppe vanskelig. Prosessen har vært en seier for Ida Wolden Bache. Det er kurant å tape for Stoltenberg. Hun skal vikariere som sentralbanksjef i 10 måneder fram til Stoltenberg tiltrer. Hun kan fortsette som hans høyre hånd eller velge å gjøre noe annet. Hun vil ikke mangle jobbtilbud.

Tangen har satt sitt tydelige preg på Oljefondet. Med Stoltenberg i rollen som styreleder for Oljefondet får han et potensial han kan utnytte. Stoltenberg er en leder i verdensformat og en døråpner hvor det skulle være.

Stoltenberg kommer ikke til å vikle seg inn i norsk politikk. Den vil ha la gå sin gang. Han er blitt en aktør på den internasjonale arenaen. Her kan Stoltenberg komme til å spille en rolle med utgangspunkt i Nato-erfaringen i kombinasjon med økonomi på toppnivå.

Når verdenseliten vil samles i Davos eller Det internasjonale pengefondet skal ha møte, vil Stoltenberg kunne stå på talerstolen. Han vil bidra til å sette Norge og Oljefondet på verdenskartet slik ingen andre enn ham har mulighet til.

Det er å tenke for smått om Stoltenberg at han vil forsøke å få satt renten ned eller hindre at den settes opp for å bidra til at Ap gjør et best mulig valg. Den slags er plask i den norske andedammmen.