Støre – fra lytteposisjon til gjennomfører

Bruddet i sonderingene har utløst et skrev at spekulasjoner om hva som egentlig skjedde og hva som nå kommer til å skje.

Kommentatorer overgår hverandre i å beskrive hvor stort nederlag det er for Støre at han ikke får SV med seg i regjering.

Det ser ikke ut til at Støre tar det særlig tungt.

Det er fryktelig slitsomt å ha en juniorpartner i en regjering som ikke forstår at det begrenset hvor mye innflytelse de kan få når de ikke har mer enn 7,5 prosent av stemmene.

Det kan være like greit for Støre å ta kampene med SV i Stortinget.

Når SV ikke skal delta i regjeringen, kan det bli et bedre samarbeidsklima internt.

Noen mener Støre har mislykkes som leder siden han ikke fikk SV og Sp med i regjeringen. Men Støre er da ingen tryllekunstner.

Han har riktignok diplomatiske evner, men når to partier ikke vil regjere sammen fordi den politiske avstanden er for stor, kan ikke en gang en mirakelmann gjøre noe med det.

I flere år har Trygve Slagsvold Vedum sagt rett ut at han ikke vil ha med SV i en regjering.

I SV er tvilen om deltagelse i regjeringen så pass sterk at Lysbakken ikke tok sjansen på å overlate avgjørelsen til sitt eget landsstyre. De ville ha uravstemning blant medlemmene.

Jonas Gahr Støre gjorde det eneste riktige i valgkampen ved på holde fast på at han ville ha med både SV og Sp i regjeringen.

Hadde han begynt å snakke om en plan B eller plan C, å regjere alene eller med Sp om SV bakket ut, ville det skapt forvirring. Mediene hadde blitt mer opptatt av spillet enn de politiske sakene.

Noen hevder at det var en tabbe av Støre å la Sp få bruke så lang tid på sonderinger. Dermed fikk Sp legge premissene for om det skulle bli en trepartiregjering eller ikke.

Slik måtte det bli. Sp har gått til valg på at de ikke vil i regjering med SV. De har et landsmøtevedtak på det.

Trygve Slagsvold Vedum var rede til å gå inn i en prosess som kunne vise at han hadde tatt feil.

Men han fikk rett.

Det blir vondt for Sp å måtte svelge de kompromisser de må inngå med SV i Stortinget framover. Vedum mener det ville vært vondere å forholde seg til SV i regjering hver eneste dag.

NRK melder at flere i SV hadde forventet en sterkere støtte fra Støre i sonderingsdrakampen med Sp. De glemmer at Støre nå har inntatt en annen rolle. Han er ikke bare diplomat og kompromissmaker.

Støre har fått større makt enn han noen gang har hatt. Han framstår som statsmann og beslutningstaker. Vi kan komme til å se en annen Støre i tiden framover.

Støre har blitt kritisert for å være for vinglete, for å prate mer enn han handler og for å lage kompromisser som ikke står seg over tid.

Slik har det noen ganger blitt fordi Støres maktbase har vært uklar.

Støre har nå sikret seg en sterk og trygg posisjon i Ap – og i Stortinget har han et solid flertall. Det er utenkelig at Støre vil bli kastet som statsminister.

Støre må snekre kompromisser og hente fram sine diplomatiske evner. Han må samtidig aktivt forsvare den politikken han vil føre.

Han må sørge for å ikke komme på defensiven i den politiske dragkampen.

SV trekker seg fordi de ikke får gjennomslag for sin politikk når det gjelder olje, klima, skatt for å redusere forskjeller og profitt i velferden.

Det er ikke Trygve Slagsvold Vedum som har satt foten ned for SV. Det er i like stor grad Jonas Gahr Støre.

Slik går det når det er Støre som trygg beslutningstaker som er i farta.

SV får ikke nevneverdig innflytelse over oljepolitikken. Men de vil få andre betydelige gjennomslag. Støre og Vedum må være forberedt på at SV skal flytte på minst 10 milliarder i neste års budsjett.

De kan presse igjennom en arveavgift for de rikeste og bruke pengene på en tannhelsereform. Det vil være to håndfaste seire.

Når det gjeldet oljepolitikk, er det ikke mye å hente for SV. Det bør de innse like godt først som sist.

Da Jonas Gahr Støre gikk tur rundt Sognsvann med Une Bastholm etter valget, sa Bastholm til pressen at Støre var flink til å lytte. Det vil venstresiden neppe si om han i høstens basketak i Stortinget.

For nå er ikke Støre i lyttemodus. Han er i gjennomføringsmodus for den politikken han vil føre og der målet er å få velgerne med seg.