Støre-grep mot interne stridigheter

Etter at Jette Christensen og Marianne Marthinsen har gjort det klart at de ikke tar gjenvalg til Stortinget, har en rekke kommentatorer kastet seg over tastaturet for å fortelle at dette er krise, at Ap preges av sterke konflikter, en forgiftet stemning og at Støre svikter som leder.

Situasjonen har minst av alt å gjøre med Støres lederegenskaper. Når ulike grupper i partiet vil kjempe om makten, er det begrenset hva partilederen kan gjøre.

Han kan ikke slå i bordet og forlange ro og orden. Men han kan bli tydeligere på at stridsøksene må legges bort.

Noen vil ha det til at Trond Giske er stridens kjerne. Anette Trettebergstuen, leder for Aps kvinnenettverk sier til Dagbladet at hun «kunne ønske Giske lot partiet få ro».

– Som leder av kvinnenettverket er jeg veldig bekymret for at kvinner, og menn, kontakter meg og er usikre på partiet sitt, på om de fortsatt kan støtte det, fordi de blir opprørt av at Giske synes å få makt, så tidlig etter 2017, sier Trettebergstuen.

Trettebergstuen vet da hva hun skal svare disse kvinnene. Hun kan da si at de kan være fullstendig trygge på at seksuell trakassering blir slått ned på.

Trettebergstuen vil ikke svare på om hun mener Trond Giske bør si nei til et mulig fylkeslederverv i Trøndelag eller la vær å ta gjenvalg til Stortinget.

Her burde hun sagt som Støre sier: Det er det opp til velgerne i Trøndelag å avgjøre.

Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger sagt at de har lagt saken med Trond Giske bak seg og at det ikke er noe til hinder for at han får tillitsverk i partiet.

Han har også understreket at det er opp til fylkeslaget i Trøndelag å avgjøre hvem de vil ha i styret og hvem som skal representere partiet på Stortinget.

Dette vedtaket er Trettebergstuen forpliktet på. Det må være litt orden i sysakene i et parti.

Trettebergstuen gir konflikten ny næring. Det er mulig det skal oppfattes som et siste forsøk på å si til Trøndelag at de for all del ikke må satse på Giske.

Trønderne vil vende det døve øret til. Giske er fylkets viktigste politiker med et stort flertall av AP-velgerne bak seg.

Det ligger an til at Giske blir nestleder i Aps største fylkeslag, og dermed medlem av landsstyret, og at han fortsetter på Stortinget.

Det må Trettebergstuen akseptere, hvis ikke er det hun og hennes fløy som er problemet.

De som ikke klarer å bøye seg for resultatet av demokratiske prosesser og legge stridsøksen ned, bør trekke seg. De ødelegger for partiet om de blir og holder konflikter levende.

Det er opplest og vedtatt at Jette Christensen og Marianne Marthinsen trekker seg på grunn av indre forhold i partiet.

Hvis det skorter på motivasjon, en opplever at en ikke har like mye å gi som tidligere eller at en ikke får de posisjoner en vil ha, er det gode grunner for å trekke seg.

At de to trekker seg, er et tap for partiet. Marianne Marthinsen var satt på som finanspolitiske talsperson og en mulig finansminister. Slike som henne vokser ikke på trær i Ap. Støre klarte ikke holde på sin utvalgte når Giske som nestleder ville ha denne posisjonen, forståelig nok.

Ap har over lengre tid blitt liggende med pluss/minus 24 prosent på meningsmålingene. Det holder til å sikre seg regjeringsmakt neste år så lenge Senterpartiet får en oppslutning på rundt 15 prosent.

Men det er skjær i sjøen. Hvis de interne stridighetene i Ap skal fortsette, kan det gi lavere oppslutning. På den siste målingen som TV2 offentliggjør, faller oppslutningen til 21,5 prosent.

Jonas Gahr Støre står ikke sterkt som partileder. I opinionen står han heller ikke sterkt som en fremtidig statsminister.

Slik blir det gjerne når et parti sliter på meningsmålingene og mediene skriver om interne stridigheter.

Jonas Gahr Støres mulighet er et nytt partiprogram. Ap må treffe planken og stå fram som et parti som vil noe annet enn det regjeringen legger opp til.

Nøkkelen til framgang for Ap ligger i et program for å skape nye arbeidsplasser. Ap-ledelsen må vise at partiet vil ta radikale virkemidler i bruk.

Utfordringen for Støre blir å snakke i klartekst om hva Ap vil gjøre om de får regjeringsmakt.

Han må samtidig være tydelig på at når partiet har lagt Giske-saken bak seg, betyr det at Giske fortsatt kan være en sentral politiker i Ap, om det er det velgerne i Trøndelag vil.