Støre om svart arbeid, Brende om sanksjoner

Igjen er en ikke-sak blitt tema i den politiske debatten. Finansavisen beskylder Støre for skattejuks selv om de vet det ikke er grunnlag for det. Og mediene surrer videre på en sak de burde tiet i hjel.

«Jobbet svart på Støres brygge», er tittelen på forsiden av Finansavisen i dag - med et gedigent bilde av Jonas Gahr Støre på brygga si. Bakgrunnen er at Støre ba vaktmesteren han har avtale med, Olav Halvorsen, om å utføre en del arbeide på brygga hans. Støre betalte faktura med moms som avtalt for det utførte arbeidet. Så viser det seg at Halvorsen har benyttet to andre til å gjøre jobben. Det er gjort opp som gjenytelser uten skatt og moms. Det er ikke tillatt.

Men dette har da ingenting med Støre å gjøre. Det bør enhver journalist kunne se med et halvt øye. Finansavisens oppslag burde vært forbigått i stillhet. Det er en ikke-sak. Det er Olav Halvorsen som er synderen.

NRK kobler denne saken til at Støre har foreslått at den som bestiller en tjeneste skal sikre seg at det er ordentlige lønns- og arbeidsforhold for dem som utfører arbeidet.

– Forslaget vi har lagt fram i Stortinget gjelder fundamentale forhold i norsk arbeidsliv med å innleie, bruk av underentreprenører og at det er ryddige forhold mellom firmaer. Det kommer jeg til å fortsette å slåss for, så skal vi som enkeltpersoner selvfølgelig sørge for at det vi gjør er lovlig; at vi betaler moms og gjør det på skikkelig måte, sier Støre til NRK og understreker at han har forvisset seg om at Halvorsen ville gjøre jobben forskriftsmessig.

Vi kan da ikke lage et system som gjør at alle som engasjerer en håndverker må fylle ute et skjema som skal sendes inn til skattemyndighetene. Støre har ikke betaler svart. Dette er helt og fult Olav Halvorsen ansvar. Støre kan ikke hefte for det Halvorsen foretar seg selv om det skjer på Støres brygge. Støre kan ikke montere overvåkningskamera for å følge med på hvem som jobber på brygga.

Marshallhjelp til Afrika

Utenriksminister Børge Brende har latt seg inspirere av Marshallhjelpen etter annen verdenskrig og vil ta initiativ til en tilsvarende krisepakke for Afrika for å hindre strømmen av flyktninger.

Hvis vi ikke lykkes med å skape muligheter for den oppvoksende generasjonen i Afrika, vil den humanitære krisen og dermed migrasjonspresset bare øke. Det vi har sett til nå er i så fall bare toppen av isfjellet, sier utenriksminister Børge Brende til Dagens Næringsliv. Han mener det haster for å unngå en katastrofe.

– Vi må tenke nytt. Det er derfor jeg vil til å ta til orde for en Marshall-hjelp til Afrika. Vi må sammen med andre land tenke som amerikanerne gjorde etter annen verdenskrig: Hvis Europa ikke lykkes, lykkes ikke vi. Det er et spørsmål om solidaritet, sier han.

Dette vil koste milliarder, men kostandene økonomisk og humanitært ved ikke å gjøre noe, vil også bli enorme.

Brende vil at G20-landene skal ta et initiativ. Han er ikke den første som har tatt til orde for dette. Flere ledende politikere i EU har sagt det samme som Brende, men saken er ennå ikke løftet opp på et beslutningsplan.

Hadde G20-landene gjort som Norge og satt av en prosent av brutto nasjonalinntekt, ville vi kommet langt, sier Brende. Norge er imidlertid et av de rikeste landene i verden. Brende bør ikke ta et initiativ som innebærer at andre skal gi mer. Skal han ta opp denne saken, bør Norge bidra med flere milliarder enn vi gjør i dag.

Dropp sanksjonene

Når sanksjonene mot Russland ikke virker, bør de avvikles. Vi har ikke råd til at den kalde krigen ruller videre.

Under åpningen av det nye studieåret ved Universitetet i Tromsø kritiserte Børge Brende ordføreren i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen (Ap), som mener Norge må tenke individuelt i sitt forhold til Russland. Han vil ha bort sanksjonene og normalisere forholdet til Russland. Det betyr blant annet å gjenoppta eksport av fiskeriprodukter. Rafaelsen mener et godt naboskap er avgjørende for stabilitet og sikkerhet.

Brende gjør det klart at det ikke er aktuelt for Norge å velge en annen linje enn EU. Det er forståelig. I EU pågår det imidlertid harde tautrekkinger om å lempe på sanksjonene. Det viker som om Brende legger seg på den harde sanksjonslinjen.

– Det er Russland som sitter på nøkkelen. Vi skal ikke kompromisse. Om de trekker sine soldater ut av Øst-Ukraina, vil sanksjonene opphøre og forholdet normaliseres, sier Brende til Klassekampen i dag.

Han mener vi ser er mer autoritært Russland under Vladimir Putin og mener utviklingen i landet er bekymringsfull.

Sanksjonene gjør det ikke bedre. EU har nå protestert lenge nok. Brende nevner bare Ukraina i sin begrunnelse. Det kan være en tilfeldighet eller et godt tegn. Hvis EU aksepterer at Krim forblir russisk, burde det være mulig å få Russland med på en avtale om Ukraina. Ukraina, på sin side, må slutte å snakke om at de vil bli med i NATO. Slik er de stormaktspolitiske realiteter.

Brende bør tone ned sin skarpe retorikk mot Russland og jobbe i EU for at sanksjonene kan trappes ned og naboskapet med Russland utvikles. Det er begge parter tjent med.