Støre slår ned EØS-opprør

Det går en grense for Knut Arild Hareide. Den heter Frp. Ikke på noen vilkår vil han være med i en regjering der Frp er med.

Jonas Gahr Støre har også en grense for hva han vil være med på. Han vil ikke lede en regjering eller et parti som vil si opp EØS-avtalen.

Dette har ikke Støre sagt i klartekst. Det vil han heller ikke gjøre, og det bør han ikke gjøre. Men han sier såpass at det er liten grunn til å være i tvil om det. Støre sier det på denne måten i Dagsavisen i dag: «EØS-avtalen er om mulig enda viktigere enn den noen gang har vært».

Slik taler en leder som har bestemt seg for å kjempe for EØS-avtalen med blanke våpen.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er imot EØS-avtalen. Basis for den rødgrønne regjeringen var imidlertid at EØS-avtalen skulle ligge fast. Det skal en ikke ta for gitt om det blir rødgrønt flertall på Stortinget ved valget i 2021, mener Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV).

«Da blir det ingen rødgrønn regjering», har selvsagt ikke Støre sagt. Det er det han mener, men det er uklokt å si det. Det bare skjerper frontene. Så lenge Rødt, SV og Sp til sammen ikke er større enn Ap, vet Lysbakken og Slagsvold Vedum at Støre vil få det som han vil.

EØS-motstanden i Sp og SV plager ikke Støre nevneverdig. Det som kan komme til å plage han merkbart mer er at LO kan komme til å ende opp med et nei til EØS.

Ifølge Klassekampen er det sannsynlig at det vil skje. Handel og Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund har vært tilhengere av EØS-avtalen. I dag åpner forbundslederne Trine Lise Sundnes og Erna Hagensen for at deres forbund kan skifte side og bli EØS-motstandere. Fellesforbundet som i alle år har fremholdt at EØS-avtalen er avgjørende for norsk industri, er på full fart over i EØS-motstandernes leir. Styret i avdeling 5, den mest toneangivende avdelingen i Fellesforbundet, har alt bestemt seg for å si nei til EØS-avtalen. EL- og IT-forbundet, Fellesforbundet og Transportarbeiderforbundet hører alt til på nei-siden.

I går publiserte Dagens Næringsliv et innlegg fra Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, der han pekte på at «lavtlønnspress truer EØS-avtalen».

Lønningene til de som tjener minst i privat sektor, står i realiteten stille. Bjørnstad mener regjeringen svikter når det gjelder å gjennomføre tiltak som hindrer at norsk arbeidskraft skyves ut til fordel for billig utenlandsk arbeidskraft. Han hevder NHO utnytter EØS-regelverket for å presse ned lønningene, for eksempel ved å kreve at arbeidsgivere ikke skal pålegges å betale reise, kost og losji til utenlandske arbeidere som hentes inn for å utføre oppdrag. Når utenlandske kontraktsarbeidere blir billigere enn norske ansatte, oppstår det både et press på lønningene og importert arbeidskraft skyver norsk arbeidskraft ut.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har kritisert NHO for å bidra til å drive lønningene nedover og skyve norske arbeidstakere ut av arbeidslivet. Han mener NHO både svekker trepartssamarbeidet og bidrar til økende EØS-motstand i LO. Skulle det ende med at EØS-avtalen ryker, har NHO virkelig skaffet ris til egen bak.

Jonas Gahr Støre setter seg ikke på bakbeina i utrengsmål. Han tar klare og omstridte avgjørelser når det trengs. Han sørget for at Ap ga støtte til regjeringen forslag om på å melde Norge inn i EUs energisamarbeid, ACER, trass i skarpe prosesser fra flere store LO-forbund og over 100 Ap-ordførere. Det distriktsopprøret som denne saken utløse, ble en belastning for Ap-ledelsen. De ble beskyldt for ikke å lytte til partiet. For Støre var dette en viktig EØS-sak. Den måtte kjempes igjennom.

Støre angrer neppe på at han tok den kampen. Han er i samme kampmodus når han i Dagsavisen i dag forsøker å slå ned det gryende EØS-opprøret i den rødgrønne leiren. Han sier at EØS er en klar bunnplanke i Norges forhold til Europas om Ap vil stå ved. Han kritiserer regjeringen for manglede engasjement for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Ifølge Støre holder det å bytte ut regjeringen. EØS-avtalen er ikke problemet.

– EØS-avtalen ivaretar den lille, åpne, moderne norske økonomien og våre behov i en verden med sterke kapital- og teknologikrefter, sier Støre.

I 2021 må Ap sette alt inn på å vinne valget slik at de igjen kan innta regjeringskontorene. Skal de lykkes, trenger de LO på laget. Hvis det skulle ende med at LO-kongressen i 2021 sier nei til EØS-avtalen, vil ikke Ap få den helhjertede støtte fra LO som de trenger. SV, Sp og LO kan bidra til at EØS forkludrer valgkampen til Ap.

Støre vil ikke vente. Han har tatt tyren ved hornene. Han vil mobilisere til forsvar for EØS-avtalen og gjøre regjeringen, ikke EØS-avtalen, til problemet.

Om Støre vil lykkes med det, avhenger av hvordan partiet slutter opp om denne strategien.