Annonse
Leder
Streik med magert resultat
Journaliststreiken er ikke en stor nok krise for ledelsen i NRK til at de vil bevege seg særlig langt for å komme journalistene i møte.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Journalistene i NRK har samlet opp frustrasjon på tre områder. Det ble samlet sett så mye at en streik ikke var mulig å unngå når ledelsen i NRK ikke hadde mer å komme med enn det de andre gruppene av ansatte fikk tilbud om og aksepterte.
Journalistene er misfornøyd med at de ikke har en tariffestet rett til kompetanseutvikling. De hevder at hundrevis av vikarer går for lut og kaldt vann, lønnen er for lav og noen går årevis som vikarer i ulike stillinger før de får fast jobb – eller får beskjed om at de ikke får flere vikariater. Og journalistene vil gjerne ha 110.000 kroner mer i lønn, kunne lederen for journalistene i NRK, Richard Aune, fortelle VG i går.
Aune mener journalistene i NRK ikke bør ligge langt unna journalistene i de store nasjonale mediene som VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Hvis journalistene sammenlikner seg med lønnsnivået i de mindre Oslo-avisene, ligger de imidlertid OK an. Og om de sammenlikner seg med hva journalister rundt om i landet tjener, vil NRK-journalistene mange steder komme bedre ut.
Under meglingen fikk journalistene et tilbud på 15.200 kroner, som betyr en lønnsramme på 2,8 prosent. De andre fagforeningene godtok dette. 2,8 prosent ble resultatet av frontfagenes forhandlinger i år. Derfor er det her lønnstilleggene ligger i år. Det skal helt spesielle grunner til om en arbeidsgiver skal gå ut over denne rammen.
Slike spesielle grunner foreligger ikke i NRKs tilfelle. Ledelsen i NRK mener lønnen er grei nok. De har ikke uhåndterlige problemer med å få tak i gode journalister eller å holde på de de har. Derfor kan ikke journalisten regne med å vinne fram på dette området om de streiker flere uker.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen skal forsvare lønnsoppgjøret overfor kulturministeren og Stortinget. Det vil ikke bli forstått om journalistene i NRK skal få et bedre oppgjør enn journalister flest.
Det vil ikke bli forstått om journalistene i NRK skal få et bedre oppgjør enn journalister flest.
Sannsynligvis har et flertall av de 1700 streikende journalistene begynt å ta inn over seg at de må forholde seg til de rammen for lønnstillegg som gjelder for alle arbeidstakere.
NRK-ledelsen bør ha noe mer å gi når det gjelder vikarene. De bør kunne gå med på å ansette flere i faste stillinger som vikarer. Disse må da kunne jobbe kortere eller lengre tid i avdelinger der det er behov for arbeidskraft. Fordelen for disse vil være at de vet at de har fast jobb og at de ikke etter 10 år får vite at det ikke lenger er et vikariat for dem. Det kan også være at ledelsen kan gå med på å øke vikarlønnen noe. Det utgjør ikke de store beløpene samlet sett og kan forsvares å legges utenfor rammen. NRK har imidlertid behov for fleksibilitet i arbeidsstyrken. Derfor vil NRK til enhver tid måtte ha mange vikarer. De kan ikke binde seg opp med for mange faste stillinger.
Det burde også være mulig for NRK-ledelsen og journalistene å formulere noe om kompetanseheving. Digitaliseringen skjer i et voldsomt tempo. Flere NRK-journalister frykter at de ikke skal klare å følge med i utviklingen. Det er et faktum at NRK har mange eldre arbeidstakere med en klassisk journalistisk bakgrunn og at de vil trenge flere journalister med spesialisert digital kompetanse framover. NRK-ledelsen må satse på kompetanseoppbygging. Denne forpliktelsen bør en kunne få inn i en tariffavtale, men ikke som en rettighet for hver enkelt ansatt til kompetanseoppbygging til et bestemt nivå. Ellers må arbeidstakere i 60 årene være forberedt på å få tilbud om sluttpakke dersom det blir aktuelt for NRK å nedbemanne.
I verste fall bidrar streiken til å skape større frykt for tap av arbeidsplasser.
Klassekampen skriver i dag at NRKs seertall er halvert i løpet av den uken streiken har vart. De vil nok fortsette å synke om streiken fortsetter. Alle som forlater NRK vil neppe finne veien tilbake. Streiken kan være starten på en varig tilbakegang fra NRK. Hvis NRK taper markedsandeler, kan det føre til manglende vilje hos politikeren til å øke lisensen eller sikre NRK inntekter i en ny finansieringsmodell. I verste fall bidrar streiken til å skape større frykt for tap av arbeidsplasser.
Denne streiken får ingen vinnere. Så langt har TV2 og andre medier vunnet noen markedsandeler. Men blir det slutt på streiken en gang i neste uke, og når det store NRK-toget ruller i gang igjen vil det forhåpentligvis være så mange som hopper på at vi nærmer oss normale tilstander mot ferietid.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
