Streikeretten som forsvant

Før helgen stoppet arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen streiken i kommunal sektor.

I går varslet han tvungen lønnsnemd for streiken i Oslo kommune. Det er ikke godt å si hvor lang tid det tar før streiken ved sykehusene stoppes ved tvungen lønnsnemnd.

De streikende følger det vanlige ritualet ved tvungen lønnsnemd. Da skal det fleskes til mot regjeringen for at de uthuler streikeretten og ikke engasjerer seg for å finne en alternativ løsning til lønnsnemd.

Røe Isaksen sier det samme som arbeidsministre alltid svarer: Når en streik truer liv og helse, har ikke regjeringen noe annet valg enn tvungen lønnsnemd.

Lill Sverresdatter Larsen, leder for Sykepleieforbundet, er neppe overrasket. 9 av de siste 10 streikene sykepleierne har gjennomført, har endt med tvungen lønnsnemd.

Da de rødgrønne styrte, ble tvungen lønnsnemd brukt like ofte som under de borgerlige.

Audun Lysbakken (SV) synes det er for galt at Torbjørn Røe Isaksen stoppet streiken med henvisning til at det var fare for brann i et avfallsanlegg i Fredrikstad.

Han varsler på Politisk kvarter i NRK at SV vil stemme mot tvungen lønnsnemd.

Han kan tillate seg en slik markering, vel vitende om at han aldri vil få flertall. Det skulle tatt seg ut om Stortinget skulle ha avvist tvungen lønnsnemd. Da måtte de streikende tatt fatt på streiken igjen.

Lysbakken mener Røe Isaksen kunne pålagt partene å finne en løsning. Han har overtalt KS til å søke om dispensasjon – og det ville de fått. Men verken KS eller regjeringen har interesse av en streik. Dermed ble det som det ble.

Røe Isaksen kunne ikke latt være å stoppe streiken når fagfolk rapporterte at det var fare for brann.

I teorien kunne han muligens bedt brannvesenet stå klar med slangene slik at de ansatte fikk streike i fred.

Men Røe Isaksen har ingen interesse av å framstå som en «streikevenn». Han har alt å vinne på å få slutt på streiker, selv om mediene gir ordet til sinte og frustrerte ansatte som opplever at de har streiket til ingen nytte.

Det er nettopp det de har. Og det er det Audun Lysbakken synes er for galt.

Han sier til NRK at vi ikke kan godta at streikeretten tømmes for reelt innhold. Han tar til orde for at vi må finne ordninger som gjør at streikeretten blir reell.

Hva slags ordninger det skal være, sier han ikke noe om.

Han har nok ingen ny ordning han kan hente fram fra ermet om han får den debatten han ønsker seg.

Grunnen til at streikeretten ikke er reell i offentlig sektor, heter frontfagsmodellen.

Den rammen NHO og LO blir enige om skal gjelde for det konkurranseutsatte næringslivet, skal også gjelde for offentlig sektor. Basta.

Streiker fører aldri til at en oppnår et lønnstillegg ut over rammen.

Hvis det skulle skje, har Lysbakkens venner i Fellesforbundet rett til å kreve nye forhandlinger. Da har vi det gående.

Regjeringens lovpålagte plikt til å stanse streiker som setter liv og helse på spill, er det ingen som vil endre. Slik må det være.

Når helsetilsynet i Oslo hevder at sykepleiernes streik setter helse og liv i fare, finnes det ikke en minister som vil svare at «det ikke kan haste så voldsomt. Folk får da tåle litt».

Enhver arbeidsminister som får en slik beskjed, også om han skulle tilhøre SV, vil umiddelbart få slutt på streiken ved å varsle tvungen lønnsnemd.

Om de rødgrønne danner regjering til høsten, vil de ikke endre det systemet som Lysbakken frustreres av. De vil ikke foreta seg noe som helst for at streikeretten i offentlig sektor skal bli mer reell.

Ikke en gang LO vil det.

Streikeretten i privat sektor er reell. Her rammer en streik arbeidsgiverne.

En streik i offentlig sektor rammer befolkningen som ikke får de tjenester en kan forvente eller kreve.

Sykehusstreiken fører til at sykehusene sparer lønnskostnader og at færre pasienter kan behandles. Det er isolert sett ingen krise for arbeidsgiver. Det er regjeringen som får belastningen.

Men regjeringen kan ikke gripe inn med beskjed om at sykepleierne i år skal få et høyere lønnstillegg enn andre. De må holde seg på matta og vente til det oppstår en situasjon der de kan gripe inn med tvungen lønnsnemd.

Vi har skrudd sammen et system som fungerer tilfredsstillende, tross alt.

Men det løser ikke det betydelige problemet at vi mangler 7000 sykepleiere. Det har Sykepleierforbundet rett i.

Det kan imidlertid ikke løses i et system der regelen er at «ingen grupper skal få større tillegg enn andre».