Styret bet i surt eple

De fleste tenker at det er styrene som har rett. Der sitter det erfarne folk som har vært borti det meste. De representerer gjerne stor bredde i kompetanse og har mulighet for å ha overblikk og se saker i perspektiv. Men det er ikke slik at styrer alltid har rett. Et styre kan fort gå seg vill når de skal utøve sitt kollektive ansvar. Styret i Vestre Viken helseforetak er et eksempel på et styre som roter det til for seg selv og den virksomheten de har ansvaret for.

Det startet med at Helfo anmeldte sykehuset i Drammen for grovt bedrageri fordi legene ved Patologisk avdeling hadde rapportert flere undersøkelser enn de faktisk hadde foretatt. På forsommeren konkluderte politiet med at «intet straffbart forhold kunne bevises».

Sykehuset ble imidlertid ilgagt en bot på en million kroner for grovt bedrageri. Når det har skjedd et lovbrudd, men det ikke kan bevises at det er en eller flere personer som har ansvaret, idømmes en virksomhet gjerne en foretaksbot.

Styret ved Vestre Viken ville ikke godta foretaksboten. Styreleder Torbjørn Almlid hevder det ikke er sykehuset som har brutt loven. Det er enkeltpersoner, og han mener å vite hvem som har ansvaret. Styret engasjerte nemlig PwC for å finne det ut. De konkluderte med at det var lederen ved avdeling for klinisk patologi som bevisst har brukt feil koder på kreftprøver for å skaffe mest mulig penger til sykehuset. Det er ingen ansatte som har skaffet seg ekstrainntekter ved feilkodingen.

Styret ville ha en rettssak der «foretaket kan føre bevis for enkeltpersoners bevisste handlinger» framfor å betale boten på en million kroner. De ansatte ba styret bli ferdig med saken framfor å starte en jakt på syndere i sykehuset. De ansatte forsto det styret ikke forsto, at en anmeldelse av ansatte ikke vil føre fram når politiet alt har vurdert bevisene. Straffeloven krever at det ikke skal være tvil om noen skal dømmes. Her ser det ut til å være lag på lag av tvil med hensyn til hvem som har visst og gjort hva.

Styreleder Torbjørn Almlid gikk offentlig ut mot avdelingslederen han mente hadde ansvaret. Han har kommet med uttalelser som har ført til sterke reaksjoner innad i sykehuset. Konflikten mellom styret og de ansatte har forsuret miljøet. Flere har sluttet. Svartidene på prøver har gått opp og Klinikk for Medisinsk Diagnostikk har pådratt seg et underskudd på over 20 millioner kroner så langt i år.

Styret i Vestre Viken innså til slutt at de ikke kunne fortsette striden. De bet i det sure eplet og vedtok boten for grovt uaktsomt bedrageri. «Hensynet til arbeidsmiljøet og driften ved avdelingen veier tyngst», sier styreleder Torbjørn Almlid til NRK.

«Vi lot fornuften seire til slutt», burde han sagt og samtidig beklaget at styret brukte så lang tid på å innse hva som var rett å gjøre. Det hadde også vært på sin plass med en takk til de ansatte som har representert fornuften og hatt dømmekraften i behold i denne saken.

Styret hadde en god intensjon. De ville markere at de ikke godtar at ansatte ved sykehuset opptrer kriminelt. De ville ikke at sykehuset skulle henges ut. Det viste seg å bli en nytteløs kamp

Det er ikke gitt at politiet gjorde rett da de konkluderte med at en eller flere ikke hadde brutt straffeloven. Det hadde det vært opp til domstolene å avgjøre. Det kan ikke utelukkes at styret hadde vunnet fram i en rettssak. Poenget er at denne typen konflikter ikke kan holdes ved like i flere år for å få en rettskraftig dom. Et styre kan ikke kjøre saker for å få rett når det vitterlig skader den virksomheten de har ansvaret for. Vi har styrer for å ha overblikk, sørge for at mål blir nådd og at virksomheten beveger seg i riktig retning.

Når et styre opptrer slik at det blir en del av problemet og til og med øker problemene, har det tapt.

I pressemeldingen styret har sendt ut heter det at «styret i Vestre Viken har, ved å ikke akseptere boten tidligere, fått fram at saken har mange sider, både faktisk og juridisk».

Det virker som om styret mener den syv måneder lange striden har vært godt for noe. Saken er at den ikke har vært godt for noe som helst.

Styret har vist sviktende dømmekraft og tatt feil. De viser så liten evne til selvkritikk at eieren Helse Sør Øst må vurdere om de må skifte ut styret for å få bygget opp igjen det som er revet ned.