Styring av leger

Legeforeningen klasket i går en rapport i bordet som viser at fastlegene jobber i gjennomsnitt minst 50 timer i uka. Den opplysningen var det få som falt av stolen av. Legene er kjent for å jobbe mye. Problemet er at fastleger mange steder må jobbe langt mer enn dette uten å ønske det. Flere fastleger sier de vil slutte på grunn av det store arbeidspresset.

Fastlegeordningen har fungert rimelig godt i over 10 år. En har lykkes med å finne en balanse mellom legene som selvstendige næringsdrivende samtidig som de er forpliktet til å utføre oppgaver som kommunen og det offentlige har ansvaret for. Denne balansen er i ferd med å forrykkes. Fastlegeforeningen har sagt det er fare for at ordningen kommer til å bryte sammen fordi fastlegene pålegges stadig nye oppgaver knyttet til reformer og oppgaver som politikerne vil ha løst.

Staten dynger på med oppgaver som ikke er viktige medisinsk sett. Det grelleste eksempelet er kravet om at elever på videregående skole må ha legeattest når de er syke hvis det er fare for at fraværet blir for høyt.

Etterspørselen etter attester har skutt i været. For å få tegne helseforsikring, og det har en halv million nordmenn gjort, må en ha legeattest. Folk kjører bil lenger enn før. Myndighetene skjerper kravet til sikkerhet og krever legeattest selv av pensjonister som er friske som fisker. Det blir tettere med legeattester etter hvert som alderen øker dersom en vil kjøre bil.

Pasienter skrives ut fra sykehusene raskere enn tidligere. Det betyr at flere av dem må følges opp av fastlegen.

Det blir flere eldre, og behovet for legetjenester øker med alderen.

I tillegg øker dokumentasjonskrav og rapportering knyttet til sykemelding.

Lederen for Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, mener dessuten at fastlegene foretar undersøkelser som knapt har medisinsk betydning. Han vil ha slutt på en rekke prøver som fastlegene tar. Han vil at fastlegene skal avvise pasienter som vil ha «alt sjekket».

Prøver og undersøkelser som har minimal medisinsk betydning er blitt god butikk for private aktører. Overdiagnostisering er et faglig ansvar legene selv må ta. Politikerne bør la fastlegene slippe noen av de nye oppgavene de har fått. En bør begynne med å droppe kravet om legeerklæring for snørrete elever på videregående. En bør også se nærmere på reglene for førerkort for eldre. Legeforeningen bør få gjennomslag for sitt forslag om å la forsikringsbransjen selv ordne med legeerklæringer for de en skal forsikre. Eller så bør staten kreve inn en avgift for arbeidet med legeerklæring for de som tegner helseforsikring.

Helseminister Bent Høie er ikke skikkelig på banen når det gjelder fastlegeordningen. Han tror det ordner seg om flere leger går sammen i et kontorfellesskap for eksempel. Vel og bra, men det fungerer ikke der hvor problemene er størst. Høie kan velge å øke støtten til fastlegene, slik at de kan redusere antallet pasienter. Men der hvor det er knapphet på legeressurser, er ikke det en løsning. Det mest effektive er at staten sørger for at fastlegene får mindre å gjøre.

Bent Høie er opptatt av å utnytte legens kompetanse best mulig. Han har ingen ting imot at leger jobber langt mer enn det Arbeidsmiljøloven tillater. 40 posent av legene i offentlige sykehus, der de kan gå vakter som nesten strekker seg mot et døgn, jobber på si ved private klinikker, viser en undersøkelse Riksrevisjonen har foretatt. Bent Høie synes det er greit, så lenge det ikke går ut over jobben i sykehuset.

Sykehusdirektør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold sier til Dagens Næringsliv at det ikke øker kapasiteten, men kompleksiteten, når de samme legene jobber flere steder. Det er i dag en reell konkurranse mellom offentlig og privat sektor både om legeressurser, pasienter og penger. Kinserdal mener det vil oppstå habilitetsproblemer for legene, og peker på at det ofte er kort vei mellom bukk og havresekk. Også andre sykehusdirektører er av samme oppfatning. De kan ikke se at det kan lages klare kjøreregler når Bent Høie ikke ser problemene som kan oppstå.

Opposisjonen på Stortinget har også kritisert Høie for at han vegrer seg mot å regulere legenes adgang til å jobbe for private aktører på si.

Bent Høie beveger seg ut i et minebelagt terreng. Vi kan fort få stygge eksempler på at sykehusleger bryter habilitetsreglene når de skal jobbe hos «en privat konkurrent».

Ingen bedrifter ville tillatt nøkkelpersonell å jobbe hos en konkurrent. Regjeringens mål er imidlertid økt privatisering i helsevesenet. Derfor vil ikke Høie begrense legenes muligheter for å kombinere trygghet i det offentlige helsevesen med godt betale biverv hos konkurrenter – som, om de lykkes, fører til en nedbygging av det offentlige helsetilbudet.