Svekket Giske

Arbeiderpartiet har havnet i ei smørje, og det finnes ikke en oppskrift de kan følge for å komme ut av situasjonen. Flere tar til orde for at Jonas Gahr Støre må rydde opp. Støre har ikke mandat til å rydde i betydningen avgjøre hvilke konsekvenser Trond Giskes oppførsel skal få for ham. Støre kan gjøre det han har gjort: å kritisere Giske offentlig. Den kritikken Giske har fått, er han enig i. Han bruker sterkere ord om sin oppførsel enn Støre. Støre har videre sagt at det er trygt å varsle i Ap, og han har sagt at om det er flere som vil melde fra om kritikkverdige forhold, så må de ta kontakt. De skal kunne forbli anonyme og deres sak skal bli tatt videre. Mer kan neppe Støre gjøre. Han kan be Giske trekke seg dersom han får inntrykk av at det er er et solid flertall for det i partiet.

Hadde Trond Giske vært en ansatt, kunne en ha behandlet saken annerledes. En ansatt kan sies opp eller man kan bli enige om at det beste er at den som utsettes for sterk kritikk trekker seg frivillig. Slik kan det ryddes opp.

I Ap har Trond Giske sterke støttespillere. Noen ser på ham som Aps dyktigste politiker og de avviser fullstendig tanken på at han skal degraderes. Noen sitter på gjerde og vil ha flere fakta på bordet før de gjør seg opp en mening. Andre mener at Giske ikke lenger kan være nestleder i Ap.

På lederplass avspeiler Dagsavisen den forvirring som hersker. De konstaterer at Ap ikke kan leve med alle ryktene som verserer om Trond Giske. Selv om Giske beklaget i går, er det ikke skapt ro. «Ingen er skyldig før den tiltalte har fått forsvare seg og dom er avsagt. Dette prinsippet må selvfølgelig også gjelde for Trond Giske. Er Giske skyldig i upassende oppførsel overfor kvinner, må det få konsekvenser. Er det hold i beskyldningene, må Giske fratre som nesteleder», skriver avisen.

Her presentere uklare tanker som perler på en snor. Skal det settes i gang en juridisk prosess mot Giske der han skal få forsvart seg, og at noen deretter feller en dom? Denne metoden ble brukt da Gerd Liv Valla ble anklaget for å ha mobbet Ingunn Yssen. Advokat Jan Fougner ble da tauet inn for å finne ut av om Valla hadde brutt Arbeidsmiljøloven.

Ap har mulighet til å gjøre det på denne måten denne gangen også. Det kan fort koste noen millioner, det vil ta tid og det blir et spetakkel uten like i månedsvis. Men kvinner vil oppleve at de blir tatt på alvor, og Giske kan få forklart seg. Men hvem skal felle dommen?

Dommen er det bare landsmøtet i Ap som kan felle, for det er de som har valgt Giske.

Dagsavisen skriver også at det må få konsekvenser om Giske er skyldig i upassende oppførsel overfor kvinner. Giske trenger ikke noen domstol for å få slått det fast. Her trengs det ingen advokat. Han innrømmer det. Han forsvarer seg ikke.

«Er det hold i beskyldningene, må Giske fratre som nestleder», skriver Dagsavisen. Her kan en droppe den hypotetiske bisetningen. Det er hold i beskyldningene. Det er det Giske innrømmer.

Dagsavisen ser ut til å mene at landsstyret må tre sammen og kreve at Trond Giske trekker seg som nestleder. De mener vel da at han også bør slutte som leder av finanskomiteen og degraderes til «menig» stortingsrepresentant så lenge det varer?

Skal noe slikt skje, må Giskes oppførsel være mer alvorlig enn det som er kommer fram så langt. De sakene som er kjent, dreier seg om at Giske forsøker å sjekke opp kvinner som er 15–20 år yngre enn ham. Han gir dem oppmerksomhet, de er ikke interesserte, han gir seg ikke, men følger opp med SMS. Dagens Næringsliv skriver i dag om en teologistudent på 25 år som for ni år siden fikk flere SMS–er fra Giske. Han ville møte henne, hun var ikke interessert.

Den andre saken gjelder en ung kvinne som serverte på Fafo–festen for fem år siden. Hun opplevde noe av det samme.

Giske spiller på at han er kjent, har makt og mener tydeligvis selv at han er en grepa kar som kvinner burde være interessert i.

Så langt er det ikke kommet frem episoder som handler om fysiske tilnærmelser. Det handler om Giske som en pinlig sjekker. Disse saken ligger også tilbake i tid. Giske er i dag i en annen livssituasjon som vi må kunne anta har ført til at han har avviklet kvinnejakten. Han har samboer og er blitt pappa.

Hvis det kommer fram at Giske har forsøkt å utnytte sin posisjon som sjef overfor en yngre kvinne i partiet, er saken mer alvorlig. Alvorlighetsgraden øker også om uønsket oppmerksomhet skjer i partisammenheng.

Ledere skal ikke oppføre seg slik Giske gjør. Et parti, bedrift eller organisasjon må påtale slikt, hvis ikke brer det seg en ledelseskultur som vil virke ødeleggende. Giske sier han forstår det. Han har opptrådt i strid med de verdier Ap står for, og som han ønsker å stå for. Det viker som om Giske mer er en ensom svale enn en som setter standard for hvordan en oppfører seg i Ap. Derfor kan en ikke ut fra denne saken så lang trekke konklusjoner om ledelseskulturen i Ap.

Trond Giske liker å omgi seg med unge kvinner. På Hovefestivalen i 2007 kom kulturminister Giske vandrende med Mia Craig på skuldrene. At kulturministre gir denne typen bistand til unge kvinnelige artister, fikk noen til å sperre øynene opp. Bildene av de to ble publiserte i en rekke medier. Det var nok de som tenkte sitt, og den nyvalgte lederen i Unge Høyre, Henrik Asheim, benyttet sjansen til et stikk: «Trond Giske tror jobben hans er å klå på Mira Craig, sa Asheim til Dagbladet.

Dette er en pinlig sak for Giske. Statsråder skal ikke jakte unge kvinner slik han har holdt på. Giske har lagt seg flat. Det gjør han sikkert en gang til om det trengs. Nå håper ledelsen på en juleferie som demper medietrykket. I beste fall er det verste over og de tillitsvalgte innser at de må roe ned situasjoner for ikke å påføre partiet for store skader.