Sykepleiere kompetente for lege-oppgaver

Det er nå mulig å ta en master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). De som tar denne utdanningen skal kunne «gjennomføre kliniske undersøkelser, vurderinger og iverksette tiltak på selvstendig grunnlag og i samarbeid og samhandling med pasienter, pårørende, helsepersonell og andre relevante fagpersoner».

Det hører ut som en «fastlege light» for pasienter i relativt ukompliserte situasjoner. Legeforeningen advarer mot å skape uklarhet om oppgavefordelingen mellom leger og sykepleiere. De har etterlyst en avklaring fra helseminister Bent Høie.

– Det må være mulig å utvikle sykepleierrollen uten at det oppfattes som en trussel mot leger, sier Høie til Dagens Medisin (DS) og poengterer at myndighetene ikke har foreslått en endring i oppgavefordelingen mellom leger og sykepleiere. Poenget med den nye masteren er å dekke kommunenes behov for spesialister, ikke på diagnoser med generell pleie.

Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktssykepleie frykter de nye spesialistsykepleierne skal utføre legeoppgaver som de ikke er kvalifisert for. De viser blant annet til Australia hvor sykepleiere i praksis jobber som «minileger» enkelte steder hvor de ikke har lykkes med å rekruttere fastleger.

Å utdanne avanserte kliniske sykepleier er vi ikke alene om. De tenker på samme måte i Sverige. I USA har de titusener av avanserte kliniske sykepleiere.

Debatten minner mest om god, gammeldags profesjonskamp. Sykepleierne vil ikke at helsefagarbeidere skal overta noen av deres oppgaver og legeforeningen vil ikke at sykepleiere skal få tilgang til deres beitemarker.

Vi er ikke i en situasjon i Norge der hull i fastlegeordningen må dekkes med høyt kompetente sykepleiere. Men vi kan ende opp der, for fastlegeordningen er under press. Arbeidsbelastningen for fastleger er for stor. Flere av dem kunne trengt avlastning fra en spesialistsykepleier.

Verken pasienter eller myndigheter er interessert i at det skal settes inn sykepleiere til å utføre legeoppgaver. Regelverket tillater ikke det. Oppgavefordelingen mellom sykepleier og lege er imidlertid ikke hugget i stein. Sykepleiere kan måle blodtrykk. De kan lytte på pasienter med et stetoskop. De kan behandle verkende sår.

Høie bør heller gå inn i problemstillingen med oppgavefordeling mellom leger og sykepleiere, framfor å vifte vekk legenes frykt og advarsler.

Vi får en kolossal økning av eldre i årene framover. De vil ha behov for medisinsk hjelp som bare leger kan gi. De vil også ha behov for avansert pleie, undersøkelser og rådgiving. Noe av dette kan spesialistsykepleiere ta seg av. Framfor å sitte på hver sin tue og rope til hverandre, bør leger og sykepleiere være i dialog om hvordan de kan møte helseutfordringene i årene som kommer.

Myndighetene vil bli mer opptatt i årene framover av å redusere kostander. En kunne dra tro at de er interessert i færre leger og flere sykepleiere fordi de tjener betydelig mindre enn leger. Så enkelt er det ikke. Vi trenger de legene vi har, men det ser ut til at det blir vanskeligere å dekke det medisinske behovet i hele landet. Slik burde det ikke være, men slik er det. Leger står ikke under kommando. De står fritt til å søke seg ledige stillinger. I områder der det er skrint med leger, vil avanserte kliniske sykepleiere i framtiden kunne avhjelpe situasjonen.

Det trengs også noen titusener flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Ingen vil at helsefagarbeidere skal gjøre jobben til sykepleiere. I praksis blir det slik hvis mangelen på sykepleiere er stor.