Sykepleierkrise på gang

Statistisk Sentralbyrå har beregnet at vi vil mangle 30.000 sykepleiere i 2035 dersom dagens utvikling fortsetter. Ifølge Nav lyses det ut 4000 sykepleierstillinger hvert år som ikke får en eneste søker. Sykepleierkrisen siger nå inn over norsk helsevesen. Sykehjemmene blir hardest rammet.

Line Norlund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo, sier til Dagsavisen i dag at hun har mottatt en storm av bekymringsmeldinger fra sykepleiere som er ansatt ved sykehjem i Oslo det siste året.

– De går rundt med konstant dårlig samvittighet fordi de ikke får gjort jobben sin. Hver eneste dag ser de situasjoner som burde vært fulgt opp bedre, men de har ikke tid fordi de må prioritere knallhardt. Selv om pasientene er blitt sykere, er det blitt mindre fagkompetanse og mindre bemanning. Vi er på ville veier, advarer Norlund.

For lav bemanning

NSF krever at det opprettes 100 nye sykepleierstillinger ved sykehjemmene i 2018 og 100 til i 2019. Byråd for helse og eldre, Inga Marte Torkildsen, vil ikke si noe om hva budsjettet for neste år vil inneholde. Hun er enig i at bemanningen ved flere av kommunens sykehjem er for lav.

Når det mangler så pass med sykepleiere, er løsningen på nasjonalt plan ikke å ansette flere i Oslo. Det betyr færre andre steder. Det er imidlertid ikke mulig å lage et system der en deler rettferdig på de ressursene en rår over. Det er hver enkelt arbeidsgiver som må legge til rette for å kapre de ressursene som trengs.

– Når sykepleierne roper ut om at de har det for travelt, er det uklokt å presse inn enda flere oppgaver og redusere tida de skal bruke på hver pasient, sier forsker Heidi Gautun.

Mange steder er grunnen til at det blir for travelt at man ikke klarer å få søkere til ledige stillinger. Andre steder har kommunene for dårlig økonomi til å sikre den bemanningen som trengs på et sykehjem.

Det er kommunene som har ansvaret for driften av sykehjemmene. Utfordringene er å legge til rette for at sykepleiere søker og fortsetter i jobben på sykehjemmet. Lønn og vaktordninger er viktig. Det virker som det mest avgjørende er at arbeidsbelastningen ikke blir så hard at det går ut over helse og trivsel. Hvis sykepleiere har mulighet til det, foretrekker de å jobbe på sykehus. Noe av grunnen er at det får bedre faglig oppfølging i sykehusene. Utfordringen for kommunene er å gi sine sykepleiere på sykehjem og i hjemmetjenesten god faglig oppfølging og bidra mer til at de opplever kommunen som en god arbeidsplass.

Sykepleierforbundet vil naturligvis arbeide for høyest mulig lønn, muligheter for videreutdanning og vaktordninger som ikke er for belastende. De bør imidlertid tillate sine medlemmer i større grad å inngå individuelle arbeidsavtaler. Vaktordninger må kunne tilpasse individuelle behov. Å tvinge alle til å jobbe annen hver lørdag og søndag, blir for belastende. Men noen sykepleiere er skilt og har ansvar for barna annen hver uke. Mange av disse jobber gjerne ekstra på kvelder og helger for å kunne ha mest mulig fri når de har barna hos seg. Noen har spesielle omsorgsforpliktelser eller etterutdanner seg. Da er en gjerne interessert i vaktordninger som ikke passer de fleste.

Det er viktig at denne typen avvik fra normalen skjer på de ansattes initiativ. Vi bør også endre Arbeidsmiljøloven, slik at det blir mulig å jobbe mer enn de gjør i dag for de som er interessert. Vi bør ikke åpne for at arbeidsgiver kan pålegge mer overtid, men at ansatte kan få større frihet til i på å lage individuelle avtaler med arbeidsgiver.

Statssekretær Lisbeth Normann uttalte til Dagens Perspektiv i august at Norge har den beste sykepleierbemanningen sammenlignet med resten av OECD-landene.

– Vi må derimot bruke hodene vi har til disposisjon på en lurere måte. Noen steder trenger man selvsagt flere sykepleiere. Andre steder gjør helsearbeidere og sykepleiere de samme oppgavene uavhengig av kompetanse. Vi må bruke ressursene annerledes og bedre, mener Normann.

Både rett og galt

Det er både rett og galt. Det er rett at en må vurdere nøye hvordan en bruker sykepleiernes spisskompetanse og la andre ta over oppgaver som sykepleiere ikke må utføre. Men dette må ikke brukes som en unnskyldning for ikke å øke antallet studieplasser radikalt. Høyre må ikke også på dette området ende opp med nok en merkverdig løsning– slik som i skolen – med troen på at man øker kompetansen ved å kreve at alle som skal bli lærere må ha fire i matte. Det er oppsiktsvekkende at myndighetene ikke har økt antallet studieplasser radikalt. Det er tross alt en varslet krise vi snakker om.