Talens makt, muligheter og avmakt

UKEBLIKK. Få trodde kong Harald ville bruke nyttårstalen til å si noe mer enn selvfølgeligheter om de problemene Marius Borg Høiby har skapt for Kongehuset. Det gjorde han da heller ikke, ikke ut over å si at det hadde vært et krevende år og at «for oss i familien har dette vært et år da vi virkelig ble satt på prøve». 

Kong Harald lot seg ikke affisere av at Kongehusets stilling har falt på omdømmemålingene det siste halvåret og at debatten om at vi nærmere oss slutten på demokratiet har fått litt, ikke mye, vind i seilene.

Kongen talte om håp og maktet å formulere et budskap som traff store deler av folket ved årsskiftet. Kong Harald kan det. Beina er skrøpelige, hodet er klart og hjertet er varmt.

Noen uker etter kongens tale i fjor skrev professor emeritus, Rune Slagstad, i en kronikk i Klassekampen at «Harald er for Norge hva Habermas er for Tyskland». «Kong Habermas» var tittelen. Det var ingen ubetydelig attest fra professoren som er opptatt av landets nasjonale strateger.

Filosofen Jürgen Habermas fyller 96 år i år. I flere årtier har han vært blant de ledende intellektuelle i Tyskland. Han har vært både en tolker av tidsånden og en veiviser for framtiden med sin understrekning av hvor viktig dialogen er i samfunnet for å gi næring til demokratiet og forankre menneskerettighetene.

«I et samfunn som flommer over av børskonfirmanter og medienarsisistene, kan Kongen med sin tale vise vei», mener Slagstad.

Ingen kritiserer Kongens nyttårstale. Her er det kun graden av honnør som kan variere.

Støres tale

Jonas Gahr Støre holdt også en god tale 1. nyttårsdag. Men han høster kritikk både fra høyre- og venstresiden. Sylvi Listhaug har ikke mye løft over seg når hun sier til NTB at hun hadde håpet på mer enn tomme ord og nevner lavere skatter, redusert matmoms og lavere avgifter på drivstoff.

Støre lot seg ikke friste til å komme med populistiske utspill og valgløfter. Han snakket også om håp, at det skal være trygt å vokse opp i landet og at unge må slå seg til ro med den de er. Han varslet riktignok at regjeringen vil lansere et ungdomsløft, at det skal tas grep for en bedre skole og at mobilen ikke har en plass i grunnskolen.

Det var ikke bra nok, mener Klassekampen på lederplass. Redaktør Mari Skurdal skriver at Støre snakket fra et sted hevet over politikken, i en tale full av floskler, løsrevne sitater og gode intensjoner. Hun mener talen ender opp som en forspilt sjanse.

Hun viser til den britiske Labour-lederen Keir Starmer som holdt nyttårstalen med oppbrettede skjorteermer og programerklæringen «sikkerhet for arbeidsfolk».

Første nyttårsdag talte pave Frans til de 30.000 oppmøtte ved Petersplassen. Hans viktigste budskap er fred på jord. Det kan alle si seg enig i. Ikke alle er rede til å følge ham med oppfordringen om å slette fattige lands gjeld.

Det har blitt debatt etter statsminister Mette Fredriksens nyttårstale i Danmark, der hun blant annet tok til orde for at for at enkelte grupper straffedømte ikke skal få førtidspensjon når de slipper ut av fengsel. 

Det ble en del oppstyr etter Kong Charles tale til det britiske folk 1. juledag. Årsaken var at han antydet at alle religioner er like. Mye har de felles, og det spørs om de ikke også har det felles at de ikke vil at en konge skal forsøke å gjøre de likere enn de er. Det gikk fort over. Det var godt ment. 

En rekke politikere har gitt intervjuer i jule- og nyttårsferien. Regjeringen har ikke lansert nevneverdige nye grep i denne forbindelse. Det virker ikke som Jonas Gahr Støre ser noe behov for det. Han vil holde fram med samme kurs, og mener det kun er et tidsspørsmål før folk innser at de har fått bedre råd og at regjeringen fører en politikk som landet som helhet er tjent med.

Et grusomt år

Vi oppsummerte 2024 med å si at det har vært et grusomt år for regjeringen. Mediene gjør fortsatt sitt beste for å holde liv i debatten om Jonas Gahr Støre skal avsettes som partileder og statsminister.

VG skriver at Ingvild Kjerkol ikke vil gi støtte til Støre. Hun sier ikke noe annet enn at det er landsmøtet som skal bestemme, og «det sier Jonas selv tydelig» og at det er viktig at de gjennomfører en god prosess. Men siden hun ikke alt nå sier hun vil at Støre skal fortsette, kan det selvsagt spekuleres i om hun vil skifte ham ut.

Tittelen på NTB-meldingen med henvisning til TV2 er at «Kari Nessa Nordtun freder ikke Støre som partileder». Det hun sier er at hun ikke vil forskuttere noe som helst og at valgprosessen må få gå sin gang slik den skal i et partidemokrati.

Mediene trenger noe mer å bite i om de skal holde Støre-debatten gående i ukesvis før valgkomiteen bli satt ned.

Den som bidrar med klar tale, er den som ikke har noe med hvem Ap velger som leder, Erna Solberg. Hun sier at den som står fremst i køen til å overta etter Støre, Tonje Brenna, har for lite erfaring på det utenrikspolitiske området til å overta som statsminister. Hun kunne skapt litt mer liv i leiren ved å si at Trond Giske «kanskje kan være aktuell». Det er det knapt noen i styre og stell i Ap som våger å si.

Habermas er pessimistisk

Når vi først har hentet fram Jürgen Habermas og hans evne til å sette ord på de utfordringer vil står overfor i de vestlige land, kan det nevnes at Rune Slagstad 19. desember skrev i Klassekampen at den siste boken Habermas ga ut i fjor, «Es musste etwas better werden…», preges av pessimisme. Det utopiske EU-perspektivet er fortrengt av en mer dystopisk samtidsanalyse.

Habermas har i årtier hatt store visjoner for EU, men nå ser han et EU som har «underlagt seg Natos førerskap» som følge av krigen i Ukraina. Han frykter en ny kald krig og at polariseringen i samfunnet svekker demokratiet.

Jeg skrev en kommentar denne uken om at 2025 blir et skjebneår for Europa. Enigheten i Europa slår sprekker og vestlige land svekker sin internasjonale posisjon. Vi går mot skarpere skillelinjer i Norge i synet på hvordan vi skal møte utfordringene i en verden preget av større usikkerhet og stormaktsrivalisering.

Noen frykter hva 2025 vil bringe. Det er ingen grunn til å fortvile. Vi har hentet fram fra arkivet en artikkel med noen tips om hvordan en kan håndtere en gnagende engstelse over stort og smått som kan gå galt på jobben. 

2025 byr på ulike utfordringer. Det må blant annet lages mat og vaskes. Her er det bare å håpe at en del har det som Sylvi Listhaug – i et intervju med Dagens Næringsliv sier hun at hun synes det er terapi å vaske og at hun får energi av det.

Godt nytt år!