Talentløs rødgrønn utspillskåthet

Hvis Ap, SV, Rødt, Sp og MDG om to måneder går sammen om å ønske det norske folk god jul og godt nytt år, kan de mest velvillige oppfatte det som et tegn på vilje til samarbeid.

Det samme gjelder dagens utspill der den rødgrønne opposisjonen går sammen i et forsøk på å tvinge regjeringen til å utrede hvordan koronakrisen påvirker ulikhetene i Norge.

De fem partienes representanter er pent avbildet i et oppslag over to sider i Klassekampen.

Ellers har ikke utspillet vekket særlig interesse. Grunnen er at dette er et temmelig talentløst utspill.

Det er ingen grunn til å utrede om det kommer til å snø i vinter. Snø blir det, men vi vet ikke hvor mye og hvor det blir mest snø.

Der det blir mye snø, vil det ta lengre tid før den forsvinner.

Slik er det også med virkningene av koronakrisen. Den fører til stor økning i arbeidsledigheten.

Det betyr at store deler av befolkningen vil miste inntekter. Altså vil forskjellene øke.

Hvor lang tid det vil ta før folk kommer seg i jobb igjen, er høyst uvisst. Det kan ta årevis før sysselsettingen er opp på det nivået den var før krisen rammet.

I mai nedsatte finansminister Jan Tore Sanner ekspertutvalget «Norge mot 2025» som fikk i oppdrag å utrede hvordan koronapandemien vil påvirke norsk økonomi.

Nå foreslår de fem rødgrønne partiene at mandatet for utvalget endres. De vil at utvalget også skal se på hvordan pandemien påvirker ulikhet mellom folk, og at tiltakene utvalget foreslår, må bygge oppunder det langsiktige målet om redusert ulikhet og høy organisasjonsgrad i arbeidslivet.

Dette burde de ha foreslått i mai, ikke fem måneder etter at utvalget er nedsatt.

Jan Tore Sanner sier i en epost til Klassekampen at «det er utfordrende å gjennomføre en grundig vurdering av krisas fordelingsvirkninger allerede nå».

Han understreker at han gjerne vil «bidra til forskning som kan gi innsikt i konsekvensene av koronapandemien både for husholdninger og bedrifter».

Men han vil ikke be utvalget vurdere utviklingen på arbeidsmarkedet før vi har tall en kan basere seg på.

Politikerne vet mer enn nok til å foreslå tiltak som kan motvirke økende forskjeller. Det er viktigere enn noen gang, fordi vi vet at koronakrisen øker forskjellene. Vi trenger ikke eksperter til å fortelle oss det.

– Vi står midt oppe i en bred, dramatisk og historisk økonomisk krise som rammer skeivt. Hotellansatte og folk i kulturbransjen står fortsatt i en dyp økonomisk krise, mens andre har fått bedre råd. Det virker ikke som det har gått opp for regjeringen eller at de er interessert i å gå gjennom hvor bredt krisa treffer, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes frykter en forskjellseksplosjon i lys av pandemien.

De har helt rett. Det er bare å hive seg på tiltak, ikke å vente på eksperter.

Det er selvsagt mulig å øke trygdeutbetalingene til dem som mister jobben. Det er ingen løsning i lengden.

Det går an å stille spørsmål om vi tar for hardt i med koronatiltak. Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen ville for to uker siden ikke innføre de tiltakene som helseminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog anbefalte fordi han mente det ville ramme svake bedrifter og øke arbeidsløsheten.

I områder av landet der en har lite Covid 19-smitte fører de strenge nasjonale reglene til økt arbeidsløshet som kunne vært unngått om en overlot smittevernet til lokale myndigheter.

Når EU ventelig i dag vil innføre regler som gir større muligheter for å reise ut og inn av land, er det et forsøk på å begrense de negative økonomiske konsekvensene av koronakrisen.

Vil Norge motvirke økte forskjeller, bør vi legge oss på EUs linje. Det vil bety at reiselivet kommer raskere i gang igjen.

Men det viktigste er å få folk i arbeid. Her er nok ikke antallet tiltaksplasser det viktigste, men at enten det offentlige eller det private næringslivet sysselsetter flere.

De rødgrønne bør i budsjettet for neste år, sette av noen ekstra milliarder til kommunen for at de kan opprette midlertidige arbeidsplasser.

Det er mye som trengs å bli gjort i kommunene på prosjektbasis. Det er dessuten mye bedre at folk jobber enn at de går på trygd.

Det vil ta tid før reiselivet, kulturlivet og handelen får fart på sysselsettingen igjen.

Det er på sin plass at de rødgrønne advarer mot de økende forskjeller. Like viktig er det at de lager et «lytteprosjekt» der poenget er å høre hva arbeidsgivere både i offentlig sektor og i det private næringsliv sier skal til for at de kan ansette flere.

Politikerne kan ikke få bedrifter til å ansette flere hvis det ikke er marked for det.

Og når markedet begynner å bedre seg, venter bedriftene med å ansette dersom de må ansette i faste stillinger med en gang.

De rødgrønne bør å akseptere økt midlertidighet neste år om en vil ha sysselsettingen raskere opp.

Politikerne kan medvirke til å skape nye arbeidsplasser. Det er enighet om at vi skal satse på karbonfangst for eksempel. Det kan etter hvert gi flere tusen arbeidsplasser.

De rødgrønne bør vurdere å droppe elektrifisering av oljeproduksjonen, fordi det trengs mer kraft på Vestlandet for å skape nye arbeidsplasser i forlengelse av satsingen på karbonfangst.

Når staten satser på næringsutvikling, bør det skje i samarbeid med private investorer.

Det er private investorer som forstår seg best på markedet og potensiale for å skape lønnsomme og levedyktige bedrifter.

Politikere bør ikke overvurdere egne evner på næringslivets område. Derfor bør de tas plass i baksetet, ikke i framsetet når det gjelder å skape arbeidsplasser.