Thommessen i kastevinder

For vel et år siden ble Olaf Thommessen hentet inn som generalsekretær i Bedriftsforbundet, som har rundt 4000 små og mellomstore medlemsbedrifter. Om han ble ansatt som ryddegutt, kan diskuteres. Det var imidlertid ingen tvil om at det var behov for å gjøre en del endringer i organisasjonen. Thommessen gikk målbevisst i gang. For to uker siden sto to ansatte fram i VG og hevdet Thommessen ledet gjennom harselering og frykt.

En ansatt, Monica Henriksen-Toset (47), varslet internt om problemene 14. mars. 10 dager senere ble hun varslet om at hun ville miste sin fulltidsstilling. Om hun ante det ville gå i denne retning før hun varslet, skrev avisen ikke noe om.

På distriktskontoret i Trondheim jobber en kollega av henne, forbundets grand old lady, Tove Hassel (73), som har arbeidet der i 19 år.

– Jeg kan ikke sitte stille og se på at én mann greier å ødelegge noe flott som så mange har lagt sjelen sin inn i å bygge opp. Det hender at vi alle gjør feil, men da henger du ikke ut medarbeiderne som har gjort det. Uten unntak henger han bjellen på katten - til alle, utenom seg selv. Det har spredt seg en fryktkultur i vår lille organisasjon som vi må få stanset, uttalte Hassel.

Bryter arbeidsmiljøloven?

Thommessen blir beskyldt for å bryte arbeidsmiljøloven jevnlig ved å nedprioritere helse, miljø og sikkerhet og medarbeidersamtaler.

Styret har nå drøftet situasjonen og konkludert med at de har tillit til Thommessen. Det har ikke fått VG til å avslutte saken. Thommessen er en profilert leder og er godt stoff. Så i helgen fikk de to professorer til å holde liv i saken.

– Det er ingen tvil om at den interne kritikken svekker Olav Thommessens posisjon som leder i Bedriftsforbundet. Noe av det viktigste en leder må ha, er tillit, både internt og ikke minst utad. Nå er den tilliten i fritt fall, sier professor Tom Karp ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Han er i tvil om det er mulig for Thommessen å gjenvinne tilliten og fortsette som generalsekretær.

Det finnes ganske mange eksempler på at ledere har kommet seg igjennom slike tillitskriser. At noen ansatte sier offentlig at de ikke har tillit til sjefen sin og at han bør trekke seg, skaper selvsagt stor uro internt. Uro betyr ikke at en leder må trekke seg. En må regne med uro når det skal skje endringer. Det er ikke avgjørende for en leder at alle ansatte sier de har tillit til ham. Det avgjørende er at styret har tillit til daglig leder. Og det spørs om tilliten til Thommessen er i fritt fall etter at styret har gitt ham støtte.

Det virker som om styre og generalsekretær står sammen om de endringer det legges opp til. Det betyr at de som er imot endringene enten må akseptere de eller slutte. Når det er fattet en beslutning, må den gjennomføres.

Gjort feil

Det kan godt være Thommessen har gjort feil, at han er for direkte og ufølsom. Da må styret gi beskjed om at han må skjerpe seg. Det er sannsynligvis nødvendig å legge om lederstilen for å komme seg ut av det uføret han har havnet i. Karp har rett i at det ikke er enkelt, men for de fleste er justeringer mulig.

Hvis Thommessen vil fortsette å være generalsekretær må han forankre omstridte avgjørelser i styret. I tillegg må han gå noen runder på måten han kommuniserer på. Det kan være at han også må slå av på endringstempoet fordi det blir for mye støy på en gang.

Professor Peggy Brønn ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved HJandelshøyskolen BI sier det er vanskelig å bygge opp igjen tillit. Hun tror Thommessens dager er talte hvis ansatte begynner å slutte.

Så enkelt er det ikke. Det kan være en fordel for alle parter om de som har problemer med å godta det som skjer, finner seg noe annet å gjøre. Det er ikke unormalt at noen sluttet fordi de ikke liker de beslutninger daglig leder fatter eller måten han leder på. Det er ikke slik at varslere per definisjon har rett.

Det beste er selvsagt at en leder klarer å gjennomføre omstillinger uten at det ender med uro og varsling. Det finnes nok av eksempler på at det ikke er mulig selv om det utøves god ledelse. I organisasjoner er det gjerne store interessemotsetninger, både av personlig og faglig art. Det finnes uformelle maktsentre som vet å yte motstand om deres interesser trues. Derfor må ledere og styrer være forberedt på uro og sterke beskyldninger når det gjennomføres endringer som noen ikke er interessert i.

Thommessen undrer seg over at de to akademikerne bruker sin professorale tynge til å uttale seg om en sak de kun kjenner gjennom mediene.

– I samarbeid med de ansatte vil jeg arbeide med arbeidsmiljøet internt i Bedriftsforbundet. Dette vil skje parallelt med at vi fortsetter den vellykkede strategien for vekst, som for første gang på mange år har gitt en økning i antall medlemmer, sier Olaf Thommessen.

Han er en mann vel kjent med motvind. Den akter han å stå i en stund, ser det ut til. Styret ønsker det, for Bedriftsforbundet ser ut til å være i medvind med Thommessen.