Tog og taxi til besvær

Det er billigsalg på taxi i Oslo for tiden, i alle fall på en del strekninger. Selskaper som Uber, Bolt og Yango driver priskrig for å skaffe seg en ledende markedsposisjon.

Taxisjåfører må jobbe både seint og tidlig om de skal ha mulighet til å tjene en månedslønn i nedre skift. Mange jobber deltid. Noen holder seg i konstant beredskap i tilfelle de får et kjøreoppdrag.

I praksis er det sosial dumping som skjer der det skal konkurreres på pris.

Regjeringen tror at når så mange selskaper som ønsker det, kan etablere seg med løyve til å kjøre taxi, vil markedet sørge for at prisene går ned og behovet dekkes. Det er ikke mer enn en skjønn drøm.

Forskere viser til Finland der det motsatte skjer. Behovene dekkes ikke, og prisene stiger fordi reguleringsmekanismer mangler.

Regjeringen innførte taxireformen 1.november. De rødgrønne har gjort det klart at de ikke vil vente med å foreta seg noe før de har sett hvordan reformen virker.

De mener de har sett nok til at de er blitt overbevist om at de bærer utfor stupet med næringen.

Det kan være en rødgrønn samferdselsminister kan få byrådet i Oslo med på en modell i denne retningen. Staten må operere med en modell for hele landet, men de kan åpne for at kommunene velger ulike løsninger for å dekke sine behov.

En mulighet er å skru utviklingen tilbake og regulere antall løyver. Samtidig kan de stille skjerpede krav for å sikre taxisjåførene anstendige vilkår.

«Skal man ha et seriøst og inkluderende arbeidsliv i Norge i 2021, kan man ikke tilby null kroner for å være på jobb som drosjesjåfør», sier Jarle Kanaris, daglig leder i Bytaxi, til Klassekampen.

Det sier de rødgrønne et høylytt ja og amen til.

Dette må de rydde opp i med en gang. Men å banke igjennom en minstelønn uavhengig av inntjening, er ikke enkelt i forhold til selskaper som baserer seg på at det er det en sjåfør skaffer av inntekter som avgjør hva en får utbetalt i lønn.

Opprydning i taxinæringen for å sikre ansatte anstendige lønns og arbeidsvilkår seiler opp som den første prøvesteinen for en rødgrønn regjerings evne til å sette en ny kurs på arbeidslivsområdet.

De rødgrønne kan heller ikke la jernbanen toge fram som i dag. Men handlingsrommet er begrenset ut fra EØS-avtalen og inngåtte avtaler med private aktører.

Jonas Gahr Støre sier til Klassekampen i dag at han vil slå sammen fem, seks av de statseide selskapene som er opprettet for jernbanereformen skal fungere best mulig.

Støre har mer tro på den modellen de har valgt i Oslo der Oslo sporveier har ansvar både for skinner og tog, mens Ruter har ansvaret for passasjerene.

Det er pluss og minus med begge modellene. Om de rødgrønne slår sammen noen selskaper, betyr ikke det alle verdens utover det at de klarer å kvitte seg med noen høyere direktørlønninger.

De rødgrønne må forholde seg til at Vy, Go Ahead og SJ skal ha ansvar for de strekningene de har vunnet anbudet for.

Støre understreker at de vil bruke det handlingsrommet de har for å hindre konkurranseutsetting på andre strekningene.

Her kan det virke som om han legger seg på kollisjonskurs med EØS-avtalen.

Det er nok meningen. Støre vil markere at han ikke vil være bastet og bundet av EØS. Han vil utnytte det handlingsrommet han mener EØS-avtalen åpner for.

Det blir lettere for SV og Sp å svelge en regjeringserklæring der det konkluderes med at EØS-avtalen ligger fast om Støre forplikter seg til å utnytte det såkalte handlingsrommet maksimalt.