Tom Tvedt som prygelknabe

I går var det tid for tredje runde i åpenhetsoffensiven i Norges Idrettsforbund. Tusenvis av fakturaer ble lagt fram til offentlig skue for at alle skal få vite hva Idrettsforbundet bruker pengene sine på. Ingen andre frivillige organisasjoner opplever å bli tvunget til den slags innsyn. Men siden idretten mottar så mange millioner fra staten, er VG og kulturminister Linds Hofstad Helleland blitt enige om at det må være full åpenhet helt ned på kontonivå i idrettens øverste organ.

Nå er konsulentbruken og regninger av nyere tid avdekket. Idrettsforbundet har i løpet av fire år fram til 2015 betalt First House 10 millioner kroner for kommunikasjonsbistand. De har betalt «nettverksbygger og påvirkningsagent» Jan Åge Fjørtoft 1,8 millioner og Bjørn Dæhli fikk 12.500 kroner for å stille opp på Senkveld i TV2 for å snakke pent og entusiastisk om OL i Oslo i 2022.

Høsten 2016 ble det brukt 4805 kroner på vin i forbindelse med et strategimøte for styret som gikk over to dager. Under OL ble det brukt 60.000 kroner på en middag. Der skal det riktignok ha vært et par hundre som deltok. For bare å nevne noe av det som er avdekket.

Tallene var ikke kommet på bordet før mediene begynte å skrive at president Tom Tvedt må trekke seg. VG hang seg opp i at First House også har vært rådgiver for Tvedt i saker som mediene har skrevet om. Han skal blant annet ha fått råd om hva han skal svare pressen. Som om det er en sensasjon. Kommunikasjonsrådgivere brukes over en lav sko i organisasjoner, bedrifter og offentlig sektor for tiden. Snittprisen de har betalt First House er litt over 2000 kroner kroner timen. Da har de fått en brukbar rabatt.

Det meste av konsulentbruken er knyttet til søknaden om OL i Oslo i 2022. Oslo brukte over 200 millioner om å vinne kampen om OL. At idretten brukte fem millioner, er ikke noe å falle av stolen for. Men de kunne kanskje klart seg uten First House.

Tom Tvedt ble ikke valgt som president før i 2015. Han kan ikke holdes ansvarlig for den pengebruken som har skjedd før hans tid. Under Tvedts ledelse har det blitt skåret drastisk ned på pengebruken. Den viktigste grunnen til det er at Kulturdepartementet har redusert bevilgningene til sentralleddet. I løpet av de 10 siste årene har antallet ansatte sentralt i idretten blitt fordoblet. Kulturminister Linda Hofstad Helleland har gitt klar beskjed om at den utviklingen må snus. Det har også kommet reaksjoner fra medlemmene på den pengebruken som er avdekket. Idrettsstyret vedtok for vel et år siden at det skal strammes inn over hele linjen. Det gjelder ikke minst reise og bespisning.

Pengebruken i Idrettsforbundet er knyttet til Inge Andersen – som måtte slutte som generalsekretær i fjor. Dette blir sett på som et tiltak for å endre kulturen.

Det er neppe Inge Andersen alene som har ansvaret for pengebruken i Idrettsforbundet. Når man har godt med penger, brukes det også mye penger. Idretten er blitt big business. Det brukes penger som i næringslivet. Og er det et sted pengene flyter heftig, så er det i OL-sammenheng. Det vet da politikerne. Så de som ivret for å få OL til Oslo i 2022, måtte vite at dette var å legge til rette for et arrangement preget av luksus og en pengebruk av en annen verden.

Store organisasjoner utvikler gjerne avanserte og kostnadskrevende byråkratier – for å drive profesjonelt, som det heter. Bruk av kommunikasjonsrådgivere i tillegg til store egne kommunikajsonsavdelinger inngår gjerne i det «profesjonelle konseptet». Det samme gjør kostbare hodejegere om en skal ansette en sjef. Så konsulentbruken kan fort komme ut av kontroll.

Pengebruken har ikke vært ute av kontroll under Tom Tvedt. Hans jobb har vært å stramme inn. Tvedt ble imidlertid gjort til prygelknabe i mediene da han frontet vedtaket i Idrettsstyret om ikke å gi full innsikt ned på bilagsnivå. Den kampen orket ikke Idrettsstyret å stå i. Da de forsto at et flertall av medlemmene ville avblåse kampen og la offentligheten få innsyn, tok Idrettssyret nederlaget til etterretning.

Tom Tvedt sier han ikke akter å trekke seg som president med mindre de som har valgt ham ønsker det. Det er en fornuftig posisjon å innta. At mediene herjer på i jakten på en syndebukk, er ingen grunn til å trekke seg. Fortid er fortid. Tom Tvedt skal ikke lastes for alle synder Idrettsforbundet har begått de siste 10 årene. Han skal holdes til ansvar for det som har skjedd siden 2015.

Det gir liten mening å be Tvedt alene om å trekke seg. Tvedt er ingen solospiller. Han fronter styret utad og kan ikke gjøres personlig eneansvarlig for kritikkverdige forhold. Skal noen gå, må det være hele styret. Det vil neppe skje. Det verste er over. Idretten har slått inn på en bedre og mer sparsommelig vei.