Trump- en vandrende katastrofe

Hvis demokratiet i USA fungerer som det skal, vil Donald Trump bli banket ned i støvlene av Joe Biden ved valget i november.

Demokratiet i USA holder imidlertid på å gå av hengslene. Trump har fortsatt en oppslutning på rundt 40 prosent selv etter koronakrisen, økonomiske krise og de voldsomme demonstrasjonene etter drapet på Georg Floyd.

USA preges av dyp splittelse. De amerikanske samfunnsmodellene knaker i sammenføyningene.

De som hevder det kan komme noe godt ut av de voldsomme protestene etter drapet på Floyd, håper fortvilet på sannheten i ordene om at «ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe.

Oppslutningen om Trump har riktignok falt noe, og flere fremstående representanter for republikanske partiet har kommet med sterk kritikk av Trump.

Det biter ikke på ham. I går tvitret han at 75 åringen som ble dyttet av politiet og ble påført en alvorlig hodeskade da han deiste i bakken, var et avtalt spill.

Trump hevder han var en provokatør og at han falt hardere enn han ble dyttet.

Blant Trumps støttespillere blir dette oppfattet som en sannhet, mens det i beste fall er en vill spekulasjon, i verste fall en ren løgn.

Slik holder han på. Han har servert tusenvis av slike spekulasjoner og løgner. Trump er ikke opptatt av hva som er sant, men hva han kan oppnå med en påstand eller et utspill.

Politiske motstandere har gitt ham opp. Han er umulig å ha dialog med. Ingen kan vite hva han kan finne på å servere på Twitter.

Den som våger å kritisere ham, blir garantert utskjelt eller ærekrenket på Twitter.

Donald Trump har lagt seg på et nivå langt under anstendighet og rimelighet. Andre politikere vegrer seg for å synke ned til dette nivået. Trump utnytter muligheten til å herje på.

Det meste han foretar seg gir stryk i ledelse og oppførsel. Det gir han katten i. Han ser på seg selv som suveren.

Trump får energi av splid og konflikter. Han er en mester til å utnytte slike situasjoner til egen fordel, rett og slett fordi han ikke bryr seg med det som er sant, men serverer løgner, halvkvedede viser og manipulasjoner.

Hitler kom til makten i Tyskland i mellomkrigstiden ved å utnytte kaos, spenninger og frustrasjoner i befolkningen.

Han tiltok seg stadig mer makt ved peke på behovet for lov og orden. Hitler produserte fiendebilder og fikk støtte for å ta opp kampen mot fiendene.

Når Trump tar til orde for å sette inn hæren for å stagge protestantene og skape ro og orden, forteller det hvor langt han er villig til å gå for å bruke makt for å få det som han vil.

Det er ikke grunnlag for å hevde at Trump har planer om å tilta seg diktatorisk makt i USA.

Han er «bare» en inkompetent og egosentrert politiker med sterke narsissistiske trekk, en selvtillit uten kontakt med realitetene og til tider emosjonell ubalanse.

Når Donald Trump kunne bli valgt til president og når store velgergrupper fortsatt støtter ham, forteller dette at noe har gått galt i det amerikanske samfunnet.

Trump utnyttet for fire år siden misnøye og frustrasjon hos velgere som tidligere hadde stemt på Barak Obama.

Obama var president i 8 år fra 2009. Han ble møtt med enormt store forventninger, men maktet ikke å gjøre vesentlige endringer i det amerikanske samfunnet.

Noe av forklaringen er at Representantene hadde flertall i Kongressen.

En stor del av Demokratene oppfatter i dag Obama som en «status quo»-politiker.

Bernie Sanders kaller seg en slags sosialist og ga Hillary Clinton kamp om nominasjonen for fire år siden. Clinton og Obama står nær hverandre politisk.

Det er flere radikale politikere som kjempet for å bli Demokratenes kandidat ved presidentvalget. Det ble den moderate Joe Biden som ble valgt.

Jo Biden er 78 år og fremstår ikke med styrke og visjoner.

Han vil etter all sannsynlighet bli en svakere president enn Barak Obama var og Hillary Clinton kunne ha blitt.

Det er vanskelig å tro at Biden vil være i stand til å ta de grep som trengs for å få det amerikanske samfunnet på sporet igjen.

Bidens store bragd vil kunne bli å få Trump båret ut av Det hvite hus. Det er ikke lite.

USA trenger noe langt mer.

Når det oppstår dyp splittelse i et demokrati, er det vanskelig å få samlet seg om de grep som trengs for å løse problemene.

Det krever en president med stor gjennomslagsevne, som kan bygge tillit ut over egne rekker og finne samlende løsninger.

Det er mye Biden mangler, men han har heldigvis lite av det Trump har alt for mye av.