Trump-metoden mot Tangen

At VG skriver at den nye sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, i november i fjor arrangerte et særdeles påkostet seminar for en del håndplukkede personer innen finans og politikk, er som det skal være.

Mediene skal skrive om hva eliten deltar på, ikke minst når en så sentral politiker som Torbjørn Røe Isaksen, er med.

Det er også relevant at mediene avdekker at Nicolai Tangen han plassert noen av sine milliarder i et skatteparadis.

Det er ikke ulovlig, men det tar seg ikke pent ut. Han har arbeidet fra London. Der er dette så vanlig at knapt noen reagerer på det.

Men herfra å antyde at Tangens seminar kan ha sammenheng med ansettelsen av ham som sjef for Oljefondet, er det et langt stykke.

Da har man hengitt seg til den frie assosiasjoners metode. Det er slik Donald Trump holder på. Han påstår ikke nødvendigvis at det er en sammenheng mellom noe, men stiller spørsmålet og sår tvil.

De frie assosiasjoner metode brukte også Hadia Tajik (Ap) og Kari Elisabeth Kaski (SV) på Dagsrevyen i går da de ba om klarhet i om Nicolai Tangens seminar kunne knyttes til ansettelsen av ham som sjef for Oljefondet.

Det kan være en eller begge av dem har et gen for konspirasjon, at de taler mot bedre vitende eller at de er så sugne på å rette kritikk mot regjeringen at de ikke klarer la være selv om de vet saken er syltynn.

Nicolai Tangen inviterte til seminaret i mai 2018 som ble avholdt i november 2019. Han ble ansatt i mars 2020.

Det var sentralbanksjef Øystein Olsen og et ansettelsesutvalg med assistanse fra en hodejeger som hadde ansvaret for ansettelsen. Ingen av disse deltok på seminaret Tangen arrangerte.

Nicolai Tangen har ikke, i alle fall ikke ut fra det vi vet i dag, profetiske evner, selv om en kan begynne å lure siden han har truffet så godt med en rekke av sine investeringer.

Det kan godt være han i årevis har siklet etter å bli sjef i Oljefondet. I så fall skulle han aldri ha invitert en del av samfunnseliten til seminar i USA.

Det er ikke slik man posisjonerer seg.

Man må ha et hode med velutviklet evne til spekulasjon for å tro at han mai 2018 bestemte seg for å arrangere et seminar for å styrke sin posisjon som ny sjef for Oljefondet.

Det er jevngodt med å hevde at grunnen til at han har gitt bort kunstsamlingen sin, verd hundrevis av millioner, til Sørlandets kunstmuseum var for å få innflytelsesrike sørlendinger til å drive lobbyvirksomhet for at han skulle bli ny sjef for Oljefondet.

Julie Brodtkorb, leder for representantskapet i Norges Bank, har innkalt til møte tirsdag. Det bidrar til å kaste et alvor over saken.

Hun kunne på strak arm sagt at dette ikke har noe med ansettelsen av Tangen å gjøre. En slik avvisning har mer tyngde om hun behandler saken i et møte.

Nicolai Tangen sier til NRK at han er positiv til at alle sider ved saken blir undersøkt. Han har intet å skjule, og beklager på ingen måte seminaret at han arrangerte seminaret.

Hvorfor skulle han det? Han spanderte reise, mat og opphold på noen titalls personer. Han betalte 9 millioner for en to timers konsert med Sting.

Tangen er god for flerfoldige milliarder. Hvilken rolle spiller det om han bruker noen millioner på seminar der han vil drøfte saker han mener er viktig?

Man kan selvsagt mene at det er for råflott å invitere Sting eller at han burde arrangert seminaret på Gardermoen hvis han absolutt ville ha et seminar.

Tangen tok altså spanderbuksene på seg. Han ville ha det litt eksklusivt, og skulle han først invitere til seminar i USA, syntes han at flyreise, mat, hotell og program måtte være inkludert. Slikt skjer hele tiden i næringslivet.

Både bedrifter og forvaltningen har imidlertid etiske regler for hvordan de skal forholde seg til gaver og deltagelse på det som kan oppfattes som smørearrangement.

Flere av de som deltok oppfattet ikke dette som er smørearrangement. Blant dem var Mona Juul, Norges FN-ambassadør som ikke betalte for måltider og hotell.

Etter at dette er blitt en gedigen mediesak, opplyser hun til VG at hun vil betale for hotell og mat.

Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen medvirket i programmet på konferansen. Han betale reise og opphold selv, men fikk påspandert to måltider. Nå har han gitt beskjed om at regningen for disse skal sendes Næringsdepartementet.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har fått alt dekket og vil ikke betale tilbake noe som helst. Han er en god venn av Tangen og sier han deltok som privatperson.

Den som kommer dårligst ut i denne saken er nåværende sjef for Oljefondet, Yngve Slyngstad. Norges Bank dekket flyet til USA, men har fått resten dekket av Tangen.

Når en selv medvirker i programmet, er det i de etiske reglene for Norges Bank en åpning for at en kan delta på middag og overnatting uten å betale for det.

Men Slyngstad dro hjem med flyet Tangen hadde leid uten å betale. «Jeg skulle selvsagt tatt toget tilbake til New York og tatt rutefly hjem», forklare Slyngstad til Aftenposten.

Han har med andre ord brutt bankens etiske regelverk. Men Tangen er ingen forretningsforbindelse. En fillesak med andre ord.

Men hva med Sting-konserten? Er ikke det et gode noen skal betale for? Det er sikkert mulig for mediene å spa opp en utspillskåt politiker eller jurist som mener dette er et gode i arbeidsforhold det også bør betales for.

Nicolai Tangen er noe for seg selv. Han gir bort kunst for flere millioner og fem milliarder til en stiftelse som skal gi støtte til allmennyttige formål.

Han går ned et sted mellom noen hundre millioner og en milliard i året i lønn for å bli sjef for Oljefondet. Han har ikke annen forklaring enn at han vil bruke sine evner til beste for samfunnet.

Denne saken rister nok Nicolai Tangen av seg.

Ut fra det som nå er kjent, er dette en sak om at noen har spist en middag de ikke burde spist eller fått sin arbeidsgiver til å betale for.

Yngve Slyngstad har latt en milliardær spandere en flyreise på seg som skattebetalerne skulle ha betalt. Det er det det koker ned til.

Her er det ikke spor av korrupsjon, bare eliten som samles for å bygge nettverk.