Trump på krigsstien

Knapt noe er så galt at det ikke er godt for noe. Det gjelder også for Donald Trumps nesegruse beundring av seg selv uansett hvor mye dumt og usant han bringer til torgs.

Denne uken ble to av Trumps meldinger på Twitter faktasjekket. Trump som har serverte hundrevis av løgner og påstander som ikke står seg i en faktasjekk, burde blitt jublende glad for at Twitter ikke fant noe mer å sette fingeren på. Istedenfor ble han fly forbannet.

Først truet Trump med å sensurere eller stenge sosiale medier. Etter hvert har han fått roet seg ned og snakket med sine rådgivere. Nå varsler han at det kommer en presidentordre retter mot sosiale medier.

Washington Post mener å vite at Twitter, Facebook og Google kan bli straffet for innhold som publiseres på deres plattformer. Det er egentlig overraskende at Trump velger dette som «gjengjeldelse» for å stoppe det han opplever som sensur.

Det harførst og fremstvært de redigerte mediene Trump har beskyldt for å servere «fake news» på løpende bånd. Han har vært en kløpper til å utnytte de sosiale mediene til egen fordel. Gjennom de sosiale mediene, først og fremst Twitter, kommuniserer Trump direkte med omverdenen og sine velgere uten at det filtreres gjennom redigerte medier.

Så lenge han har hatt fordeler av det, har ikke han frontet behovet for å regulere de sosiale mediene. Det er andre politikere som har advart mot at de største aktørene er blitt for mektige og dominerende.

I Trumps verden handler det Twitter har foretatt seg om forsøk på å sensurere konservative meningsytringer. Han er ikke i stand til å forestille seg at han har gjort en feil eller servert påstander som ikke holder mål. Derfor løfter han kritikken opp på et prinsipielt plan og anklager sosiale medier for å ville blande seg inn i presidentvalgetopp

Det har han for så vidt rett i, og kan vise til det som skjedde i 2016. Det var på ingen måte ledelsen i de sosiale mediene som den gang eller i dag forsøker å påvirke politikken. Problemet er at de sosiale mediene ikke påtar seg ansvaret for det som publiseres der. Det betyr at det er fritt fram for løgnere og lurendreiere.

Facebook har innsett at de må sette grenser for hva som kan publiseres for ikke å miste tillit og troverdighet. De har derfor opprettet et «redaksjonsråd» bestående at representanter fra verdenssamfunnet som har stor tillit. Det blir deres oppgave å trekke opp publiseringsgrensene.

Det er i og for seg positivt at Facebook-sjef Mark Zuckerberg forsøker å gi publiseringsansvaret til noen andre enn eierne. De bedriver allerede en omfattende faktasjekking av innholdet på sine plattformer.

Zuckerberg holder imidlertid fast på at Facebook er en teknologisk plattform for spredning av innhold og ikke et medium med en redaktør som er ansvarlig for innholdet.

Sjefen for Twitter, Jack Dorsey, er enda mer fremmed for tanken om å bli gjort ansvarlig for alt innhold.

Twitter har imidlertid nådd en grense for hva politikere kan akseptere at samfunnet utsettes for.

Forskere ved Carnegie Mellon University (CMU) i Pennsylvania i USA har undersøkt aktiviteten på Twitter siden januar, da viruset begynte å spre seg.

Av mer enn 200 millioner Twitter-meldinger som handler om viruset, kommer trolig svært mange av dem fra automatiserte datamaskiner eller «bots» – ikke mennesker. 62 prosent av meldingene som ble «retweetet» sto roboter bak.

Mye av det som serveres er reinspikket propaganda og feilinformasjon av verste sort.

Donald Trump er under press. Han står i fare for å tape høstens valg og frykter tydeligvis hvilken rolle de sosiale mediene kan komme til å spille framover.

Det har skjedd før at Trump har brust med fjærene, og så har det blitt med det. Denne gangen har Trump kommet med et utspill som ikke er utredet og ikke gjennomtenkt. Det kan det komme noe positivt ut av.

Samfunnet bør ikke tillate kategorien «teknologisk innholdsleverandører», som ikke tar ansvar for det de formidler. De må som andre medieselskaper pålegges redaktøransvar.

Det er lite av det Donald Trump foretar seg norske politikere klapper for. Nå ser det ut til at han kan fleske til med noe som bør utløse klappsalver fra politisk hold.

Vi er i den merkverdige situasjon at staten bidrar mer enn de fleste til å gi Facebook tilnærmet monopolstatus.

Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted og i stiftelsen Tinius, selskapets største eier, har ved flere anledninger kritisert regjeringen for å være tafatt og mangle en strategi for hvordan vi skal møte de utfordringer som de globale IT-gigantene representerer.

Så langt er han ikke blitt hørt. Det blir bare verre. Under kronakrisen har Facebook vokst seg enda større og fått vite enda mer om oss. Særlig har de kunnet utvikle sine kriterier knyttet til kultur og religion.

Og når valgkampen etter hvert kommer i gang, skal vel de politiske partiene legger igjen mer penger i de sosiale medier og mindre i avisene.

NRK, som seiler uberørt videre mens andre medier får pustebesvær under koronakrisen, pøser på med innhold på Facebook.

Det offentlige pøser på med informasjon på Facebook. For noen er Facebooksiden blitt viktigere enn hjemmesiden.

Ledelsen i Facebook ler hele veien til banken. De øker trafikken og sine inntekter på bekostning at de mediene politikerne sier de er opptatt av å støtte. De har ikke an gang somlet seg til å skattlegge de de internasjonale mediegigantene.

Politikerne sier de er opptatt av beredskap. Men de er ikke mye opptatt av hvilke konsekvenser det har fått – og får – for demokratiet at sosiale medier oversvømmes av svineri.

Et eller flere av disse mediene kan før vi vet ordet av det få eiere som virkelig er opptatt av å bryte ned tilliten i et samfunn og støtte en udemokratisk maktovertagelse. Slikt vil skje gradvis, slik det i dag skjer at vi gradvis aksepterer at usannhet og propaganda florerer uten en gang å kunne skattlegge de som håver inn milliarder på å undergrave grunnvollene i et samfunn – kunnskap som er sann.

Utviklingen går i gal retning. Det kan være Donald Trump vil sette en stopper for utviklingen. I dette tilfelle er det ikke så farlig om han ikke vet hva han setter i gang. Det kan ikke bli verre enn det er.