Trusselen fra Kina

Handelskrigen mellom USA og Kina ruller videre. Situasjonen preges av en kombinasjon av hva ledelsen i de to landene vil oppnå, og hva de forsøker å unngå.

USA og Kina ønsker ikke en militær konflikt. Det har de ingen ting å vinne på. Men før vi vet ordet av det, kan det skje. Slik bedømmer eksperter situasjonen i Sør-Kina-havet.

USA har vist sine militære muskler en rekke ganger i etterkrigstiden. Selv om Donald Trump mener USA i større grad skal konsentrere seg om landets snevre interesser og ikke fungere som politi verden over, er USA fortsatt rede til å bruke militær makt når viktige interesser står på spill.

Kina vil ikke stå tilbake for USA på noen områder. Militærøvelsen de vil gjennomføre i Sør-Kina- havet, handler om å vise muskler i regionen.

De siste årene har Kina rundt rev og klipper bygget kunstige øyer i havet og installert militære anlegg der. Både Kina, Vietnam og Taiwan gjør krav på de aktuelle øygruppene der Kina tar seg til rette.

Vietnam, Taiwan og Filippinene har svart med å gjøre krav på andre område i Sør-Kina- havet som Kina hevder de har rett over.

Flere land henvendte seg i mai til FN med krav om at Kinas framferd måtte fordømmes. Den slags fører sjelden fram.

Nå kommer USA på banen, og det med tyngre skyts enn at Donald Trump fyrer løs på Twitter. USA sender to hangarfartøy i området.

Mikael Weissmann, forsker ved Forsvarshøyskolen og Utenrikspolitisk Institutt i Sverige, er blant ekspertene som betegner dette som en sterk maktdemonstrasjon fra USAs side.

Kina har en egeninteresse av å markere seg som en militær stormakt i området. De har nok også har i tankene at det kan være store olje- og gassforekomster i området.

USAs interesser er knyttet til alliansen med flere land i området og at noen av verdens viktigste handelsruter går gjennom Sør-Kina-havet.

Det sitter langt inne for Kina og innstille sin aktivitet i området. Det vil i så fall bety at de vil gi etter for det militære presset fra USA.

Ennå har ikke situasjonen nådd høyt opp på den internasjonale dagsorden. Det må vi regne med vil skje i ukene framover.

For tiden er det situasjonen i Hong Kong som har dominert nyhetsbildet. De nye sikkerhetslovene som de kinesiske myndighetene har innført, har alt ført til flere internasjonale selskaper har startet prosessen med å flytte ut av Hong Kong.

Boris Johnsen har tilbud alle å komme til Storbritannia. Det kan det være en del som lar seg friste av. Andre vil slå seg ned i andre finanssentra. Noen vil forbli og se situasjonen an.

Det kan være lønnsomt å lukke øynene og gjøre som myndighetene vil, drive med handel, finans og verdiskaping.

De kinesiske myndighetene har nok kalkulert med at en del vil forlate Hong Kong. De har prioritert å sikre seg full kontroll. Slik blir Hong Kong en illustrasjon på det som vil skje flere steder i verden. En må velge hvor en vil høre til.

Kina setter land på valg. Enten er en med Kina på Kinas premisser eller så får en seile sin egen sjø. Kina mener de er sterke nok til å tåle at verden beveger seg i retning av en todeling.

Kina har bygget opp sin økonomi på handel med USA og vestlige land. Kina har ingen interesse av å trappe med handelen, men det vil bli resultatet av koronakrisen og den proteksjonistiske bølgen som ruller over verden. Globaliseringen drives tilbake. Hvor store konsekvenser dette får for Kina, USA og verdensøkonomien er uvisst.

Det er like uklart hva Kinas «med oss eller mot oss»- strategi vil føre til. USA har valgt sin posisjon. Russland er opptatt av å markere sin uavhengighet. De vil være en stormakt og ikke havne i lomma til kineserne.

USA presser EU til å bygge ned samarbeidet med Kina, men EU ser seg ikke tjent med å følge USA hakk i hæl. Dialogen med Kina er ikke uttømt, men sikkerhetslovene for Hong Kong er et dårlig tegn.

Hvis vi får en økt militær spenning i Sør-Kina-havet, handelskrigen mellom USA og Kina intensiveres og Kina i praksis viser at de skal definere premissene for handel og samarbeid, vil EU i praksis bli tvunget til å forholde seg til at verden blir mer todelt.

Det USA Donald Trump styrer, frister EU mer til å markere avstand enn å styrke samarbeidet. Skulle valget til høsten ende opp med fire nye år med Donald Trump, vil forholdet til EU forverres ytterligere.

Selv om Norge har fått plass i FNs sikkerhetsråd, har vi som et lite land en meget beskjeden rolle å spille i det store geopolitiske spillet. Der Norge kan gjøre en forskjell er i relasjonen til Russland. Norge har interesse av å skape et bedre klima med vår mektige nabo i høst. EU har også alt å tjene på en normalisering av forholdet til Russland.

EU må bli ferdig med å markere sin protest mot at Russland annekterte Krim og presset Ukraina militært. Disse sakene forteller at Russland opptrer som en stormakt, slik USA og Kina også gjør.

NATO overdriver den trusselen Russland representerer militært. Økonomisk er EU enormt mye sterkere enn Russland, til tross for at EU er inne i en krise. I økonomiske krisetider er vi alle tjent med å gi dialogen en ny mulighet framfor å opptre som om vi må drive hverandre inn i en ny kald krig.