Tvilen rundt Jensen-dommen

Satan er ifølge Bibelen en frafallen engel. Han som en gang hørte til i de godes land, endte opp som ondskapens aktør. Det spesielle med Satan er at han er vanskelig å få øye på. Han er i stand til å skape seg selv om til en lysets engel. Det er dette fenomenet dommerne i Oslo Tingrett mener de har støtt på i møtet med Eirik Jensen. De er ikke i tvil. Det finnes ingen formidlende omstendigheter. Han er en notorisk løgner, den verste politimannen i manns minne, en skurk av det grove slaget. Derfor dømmer de ham til lovens strengeste straff, 21 års fengsel.

Nå skal det sies at ingen som har møtt Eirik Jensen har hatt opplevelsen å stifte bekjentskap med en engel. Han ser mer ut som en skurk. Men de som kjenner Jensen, bedyrer at han er ansvarligheten og hederligheten selv. Han har vært nærmest lidenskapelig opptatt av å bekjempe kriminalitet. I perioder holdt han og teamet rundt ham på døgnet rundt. Jensen har jobbet som en helt, og knapt skrevet en eneste overtidstime. Han var hekta på å få slått kloa i skurker. Han hadde suksess. Han ble suveren og gjorde det han mente var riktig. Han fikk ture fram som sta og egenrådig fordi han oppnådde så gode resultater. Det var «texas» rundt Jensen. Få om noen visste hva han holdt på med. Han fikk nyte godt av en tillitsbasert ledelse.

Plunder og heft

Over alt i samfunnet har det blitt utarbeidet regler for hva ansatte kan og ikke kan foreta seg. Politiet er intet unntak. Her finnes det instrukser for det meste, slik at allmenheten og politikerne skal kunne se at alt er på stell. Regel- og rapporteringsregimet anså Jensen som plunder og heft. Problemet var at han i liten grad brydde seg. Han drev på etter eget kompass.

Det er ikke lett å forklare hva som har gjort at Jensen har endt opp som en frafallen. Ifølge Gjermund Cappelen har han tjent over åtte millioner på å samarbeide med ham om å innføre narkotika til Norge. Politiet mener han har fått en del kontanter, noen klokker og oppussing av et bad. Vi snakker om vel 600.000 kroner. Cappelen og Jensen har holdt det gående i 10 år. Jensen skal altså ha gjort seg til skurk for i gjennomsnitt 60.000 i året. Så enkelt er det, ifølge tingretten.

Retten har ikke trodd på Jensens forklaringer. Det er mulig Jensen har tillatt seg å motta det han vil kalle småpenger for å gjøre seg til en kriminell. Ved å trå over grensen, har Cappelen fått økt tillit til ham og delt enda mer sensitiv informasjon. Cappelen var unektelig en viktig informant for Jensen. De hadde nytte av hverandre. Det er ikke umulig at Cappelen sa han skulle sende regning for oppussing av badet som hans kontakter ordnet. Så kom det ingen regning, og Jensen satt i klisteret. Det er også mulig at Jensen mente at han jobbet så mye ekstra som han ikke fikk betalt for, at han kunne tillate seg å ta imot småpenger fra en kriminell. At ledere beruset av suksess mener seg hevet over lover og regler, er ikke et ukjent fenomen.

Sjansen er stor for at Jensen blir dømt for korrupsjon fordi han ikke klarer å gi en tillitsvekkende forklaring på det han har mottatt fra Cappelen. Det er mindre sjanse for at han blir døm for medvirkning for narkotikakriminalitet. Det viker som om det er for stor tvil om hvorvidt Jensen reelt kan ha gitt Cappelen noen beskyttelse. At Cappelen har ansett det for nyttig å ha Jensen som «sin mann» i politiet, er hevdet over tvil. Poenget er at Jensen gjerne ville han skulle tro det, for det gav han så pass mye nyttig informasjon. Jensen har operert i en gråsone i årevis og sluntret unna med å rapportere det han lot seg involvere i. Det endte oppå som en katastrofe for Jensen.

Jensen har visst at Cappelen var en kriminell. Han sier han ikke kjente til at han drev med narkotika. Det står ikke til troendes. Men derfra til å gjøre ham til en medskyldig i å ha importert tonnevis av narkotika, er det et langt stykke.

Seier for Spesialenheten

Spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten har vunnet en seier som ikke vil bi tatt fra dem. Dommen i tingretten viser at det var riktig og nødvendig å legge så mye ressurser ned i etterforskningen. Om det skulle ende med at lagmannsretten frikjenner Jensen, vil det likevel bli stående at Spesialenheten har gjort jobben sin.

Det som kan bringe saken i et nytt lys, er at Jensen kan endre forklaring. Det er heller tvilsomt. Det kan være det ligger momenter i det hemmelige prosjektet har var involvert i, som kan få betydning.

Politiet bør oppnevne en uavhengig granskningskommisjon for å besvare spørsmål som stilles i forbindelse med dommen. Det handler om ledelse, organisering og rutiner. Kommisjonen kan settes ned i høst, men bør ikke avslutte sitt arbeid før rettskraftig dom er falt.