Ufarlig kontrollreduksjon

Det finnes alltid en velment begrunnelse for forbud, restriksjoner, kontroller og godkjenningsordninger. Ut fra tanken «bedre føre var enn etter snar» må personer over 75 år som vil kjøre bil gjennomføre en kognitiv test og skaffe seg helseattest. Helsedirektoratet og Vegdirektoratet foreslår å heve aldersgrensen for helseattest til 80 år. For noen uker la Frps nestleder, Sylvi Listhaug, ut i velkjent stil med krav om at «vi nå må slutte å plage de eldre unødvendig». Hun sa også til VG at det bør være tilstrekkelig med en vanlig helsesjekk av eldre som vil beholde førerkortet.

Slik blir det. Regjeringen vil droppe den kognitive testen som eldre bilførere må gjennom for å beholde sertifikatet.

– Den kognitive testen skal ikke lenger benyttes med mindre det er helt tydelige tegn på kognitiv svikt. Vi har ikke grunnlag for å si at testene er spesielt treffsikre på det den nå blir brukt til, nemlig å vurdere om eldre skal ha førerrett eller ikke, sier Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen til VG.

Begrunnelsen er at eldre i dag er friskere enn tidligere, og mange eldre har lang erfaring med å kjøre bil. Derfor hever en også aldersgrensen for helseattest til 80 år. Det holder at den fornyes hvert tredje år.

Åse Michaelsen (Frp) peker på at dette tiltaket vil bli en merkbar forenkling for eldre bilførere og frigjøre kapasitet hos fastlegene. Det er ikke uvesentlig. Fastlegeordningen er i krise fordi legene pålegges for mange oppgaver. Når de slipper en del attestskriving, blir det mer tid til de som er syke.

En 80 åring er normalt mer syk enn en 30 åring. Både syn, hørsel og kognitive evner kan være lavere. Blodtrykket kan være høyere og en kan ha sykdommer som kan føre til at oppmerksomheten svekkes og at en følgelig er en større fare i trafikken. Men det er ikke uten videre slik at en 80 åring er en farligere trafikant enn en 30 åring. Eldre kan bedre enn unge tilpasse farten etter forholdene. De kan ta inn over er seg at det er farlig å kjøre bil og setter all sin mentale kapasitet inn når de setter seg ved rattet. Unge er mer skjødesløse.

Det som må avgjøre hvor mye eldre bilførere skal sjekkes og kontrolleres, er hva ulykkesstatistikken for denne gruppen viser. Unge, mannlige sjåfører er involvert i flest ulykker. Det er ikke snakk om å innføre restriksjoner for denne gruppen selvsagt. Gruppen over 75 år er også innblandet i flere ulykker enn andre aldersgrupper. Faren for å gjøre feil i trafikken øker med økt alder når en er over pensjonsalderen. Men bildet er ikke entydig. Det er mange eldre som er like gode bilførere som yngre.

SINTEF har gjennomgått 30 politirapporterte ulykker med drepte og hardt skadde førere over 65 år for å avdekke forhold som medfører økt risiko. De konkluderer med at eldre bilførere som samlet gruppe ikke er mer risikoutsatt enn andre aldersgrupper, og kjører langt sikrere enn sine yngre medtrafikanter.

Det kan se ut som om regjeringen treffer godt med de endringer de nå gjøre. Det er positivt at politikerne myker opp et kontroll- og testregime det stilles spørsmål ved. Når folk fyller 80 år er de mottakelige for at samfunnet må kontrollere at de har helse til fortsatt å kjøre bil.

Bil er et stort gode for mange eldre. I årene framover vil det bli et mange nye typer biler å velge mellom. Det kan være det skal stilles krav om hvilke biler eldre skal kunne kjøre. Selvstyrende biler er et stykke fram. Men det finnes biler som en ikke kan få opp i stor hastighet og som er utstyrt med mye sikkerhetsteknologi.

Samfunnet må beskytte seg mot bilførere som er en fare for andre- og seg selv. Samtidig må en legge til rette for at eldre kan få bruke bil så lenge det kan forsvares. Og når en ikke lenger kan rase av gårde i 100 på motorveien, bør det finnes mindre kjøretøyer som kan frakte en trygt i nærmiljøet.