Ulovlige ytringer om kroppen

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland sier til VGs Min Mote at tålmodigheten hennes er slutt. Så nå legger hun fram forslag om strengere regler for å demme opp for det kroppspresset unge utsettes for på sosiale medier.

Medietilsynet og Forbrukertilsynet har laget en skisse til etiske retningslinjer mot kroppspress som skal være gjeldende for bloggere eller «influencere» som de nå kalles. De foreslår at det skal bli ulovlig å promotere kosmetiske inngrep eller injeksjoner som gir en varig eller langvarig endring av utseendet, for eksempel silikon og fillers.

Det skal heller ikke være tillatt å markedsføre kosttilskudd og tilsvarende produkter som er ment å gi vektreduksjon, større muskler eller på annen måte fremme et bestemt kroppsideal. Bloggere skal heller ikke bidra til å spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse. Spesifikke anbefalinger skal overlates til fagfolk.

De nye reglene kalles etiske retningslinjer. De er egentlig ikke dekkende. Dette er en blanding av lov og etikk. For det skal være straffbart å bryte flere av reglene.

Vi er ikke regelløse på dette området i dag. Både Statens legemiddelverk, Statens helsetilsyn, Mattilsynet og Forbrukertilsynet fører tilsyn med at det som skrives på nettet om mat og medisiner for eksempel. Markedsføringsloven forbyr også at man markedsfører produkter under dekke av å drive journalistikk. Hvis et blogginnlegg har karakter av å være reklame, skal det merkes som det.

Hvor grensene for hva som skal være lovlig og ulovlig skal trekkes, er ikke klart. Hvis en av bloggerne skaffer seg nye pupper eller fyldigere lepper, skal hun da ikke ha lov til å skrive om det?

Eller trår en over grensen først når en oppfordrer andre til å prøve det samme? Her må politikerne holde tungen rett i munnen. Bloggere har ytringsfrihet til å skrive om kroppen sin. Vi kan ikke forby bloggere eller andre å legge ut bilder av seg selv som viser en mer veldreid kropp enn det som en standard.

Brytes reglene kan bloggere ilegges bøter. Helleland ser for ser at de som bryter reglene kan bli utestengt fra de de store bloggnettverkene. Hun lufter også ideen om en sertifiseringsordning for bloggere.

Myndighetene får neppe gehør hos de som driver bloggnettstedene om at det offentlige skal avgjøre hvem som skal få blogge der. En sertifiseringsordning for bloggere er bortimot en virkelighetsfjern tanke.

Det skal opprettes et eget bloggpoliti som skal sørge for at reglene følges. Mer byråkrati med andre ord.

Flere bloggere drar inn millionbeløp hvert år fra annonsører og leverandører av produkter som blir omtalt. Helleland krever at de som selger tjenester eller produkter beregnet på de unge, tar større ansvar for å begrense kroppspresset på sosiale medier.

– Det kommer til å bli synliggjort dersom du opptrer uansvarlig overfor barn og unge som kommersiell aktør. Vi har styrket bloggpolitiet, og de kommer til å ha helt andre muskler til å ta de som opptrer useriøst og har en uheldig påvirkning, sier Helleland.

Forbud er veien å gå. Det er mer å hente på å bruke sterkere lut mot bransjen. Det er forbudt å annonsere for tobakk og alkohol. Helleland kan legge fram et forslag om å forby produsenter å betale bloggere for markedsføringstjenester. Strupes pengestrømmen til bloggeren, vil bloggens innhold endre karakter.

Vil Helleland gjøre noe som virkelig demper kroppspresset, må hun nedlegge forbud mot markedsføring av lovlige tjenester og produkter mot en målgruppe.

Da vil hun kunne spare flere millioner på et bloggpoliti som vil ha et uklart mandat. Politikerne vil ikke klare å regulere alt det tvilsomme bloggere skriver om kropp, mat og liv på sosiale medier. Men det går an å hindre at de tjener seg søkkrike på det.