Umulige budsjettkutt

Høyre er landets fremste «hodeparti». De tror på kunnskap og opplysning. Det kunnskapsrike, opplyste mennesket er i stand til å fatte rasjonelle beslutninger.

I Høyre liker de å lese Aristoteles som legger vekt på fornuften som ledesnor, uten å fornekte følelsenes makt over mennesket. Opplysningstidens filosofer som David Hume og Immanuel Kant står også høyt in kurs.

«Det fornuftige mennesket» som skikker seg vel og gjør de riktige valg i livet er Høyres ideal. Dette gjennomsyrer for eksempel Høyres skolepolitikk.

Kunnskap er menneskets adelsmerke. Dannelse også selvsagt, en dannelse som oppnår ved å bli opplyst om og forstå hva som riktig, hva som fungerer i samfunnet og ved å underlegge følelsene fornuftens krav.

Høyre etterlyser nå en dose rasjonell tekning for å få kontroll på utgiftsveksten i offentlig sektor.

Høyre har drevet seg selv inn i et hjørne i den økonomiske politikken.

De har gitt betydelig skattelette i den perioden de har hatt regjeringsmakten. Den linjen vil de fortsette, men i mer beskjeden målestokk.

Det skal kuttes i formueskatten, og det kan det bli mindre skatte- og avgiftsjusteringer her og der. Alle skal vite at det ikke blir skatteøkninger når Høyre står ved roret, og for å si det med Stefan Heggelund i Dagens Næringsliv: Vanlige folk skal få beholde mer av sin inntekt, og bedrifter skal ikke ha et høyere skattetrykk en de land vi handler med.

De offentlige utgiftene øker i takt med at det blir flere pensjonister og flere på trygd.

Vi lever lenger og belaster dermed helsebudsjettet hardere. I tillegg kommer koronakrisen som er blitt et pengesluk i flere hundre milliarder-klassen.

Nå kan ikke regjeringen tappe oljefondet slik de har gjort de årene de har hatt makten.

I Høyres program som de la fram i forrige uke, må en bruke lupe for å få øye på kostnadskutt i offentlig sektor. Det legges opp til at staten skal bruke flere milliarder, for eksempel på grønn energi.

Når Høyre ikke foreslår støtte kutt i offentlig sektor, skyldes det ikke at de ikke har kommet på hva det skulle være. Det skyldes at kutt i offentlige utgifter blir en tapersak i et valgår.

Det er større spenning enn vanlig knyttet til budsjettet som legges fram 7. oktober. Det er grunn til å mistenke en del Høyrefolk for å mene at budsjettet ikke er godt nok.

Stefan Heggelund (H) mener det er nær sagt umulig å få til selv det minste kutt på statsbudsjettet.

I DN i dag lanserer han et forslag om å få fagfolk til å vise hvor staten får minst igjen for pengene.

Økt produktivitet, flere hender i arbeid gjennom inkludering og bedre bruk av velferdsteknologi er ikke nok, ifølge Heggelund når oljeinntektene blir lavere og antallet eldre øker. Derfor vil han ha en kuttkommisjon som vurderer hva vi får igjen for den offentlige pengebruken og sammenlikner oss med andre land.

– Vi bruker altfor mange penger over statsbudsjettet, og vi har en debatt i Norge som alltid baserer seg på antallet penger som bevilges er beviset på hvor mye vi er opptatt av en sak. Hvordan pengene blir brukt kommer stadig i annen rekke, sier Heggelund.

Forslaget fra Heggelund baserer seg på troen at det blir lettere å kutte om en får tydelig beskjed fra flinke fagfolk om hva som er den mest fornuftige pengebruken.

Vi trenger ikke sette ned et offentlig utvalg for å finne ut av hvor en bør kutte i offentlige utgifter.

I hvert eneste departement finnes det utmerkede fagfolk som kan utarbeide en rapport om hvor det bør kuttes med minst mulig skadevirkninger innen det feltet departementet har ansvaret for.

Problemet er ikke kunnskap om hvor det kan og bør kuttes. Problemet er at det er blytungt å stampe på beina et flertall som vil kutte.

Regjeringen har i praksis gitt opp, i alle fall i programmet for et valgår.

Politikk handler om interessekamp. Her er det begrenset hjelp å få av fagfolk. Regjeringen vet mer enn nok hvor det er mulig å kutte. Men det er mye vi vet som vi ikke våger å prøve oss på.

Når noe er tvingende nødvendig, øker motet på å gjøre det som er fornuftig selv om en vil bli utsatt for harde angrep drevet av følelser. Om vi er der at det må tas grep som skaper bråk, får vi vite når budsjettet legges fram 7. oktober.