Uskyldig Lunder bør få erstatning

Jo Lunder var en næringslivsleder av internasjonalt format. Vi har ikke mange av det slaget her i landet. Han har gjort karriere i Telenor og endte opp som konsernsjef i Vimpelcom, der Telenor eide 33,6 prosent og den russiske Alfagruppen 42,95 prosent. I den perioden Lunder var sjef for selskapet inngikk de en avtale med selskapet Takilant, som skulle bistå selskapet med å sikre mobillisenser i Usbekistan. Vimpelcom skulle betale 30 millioner dollar for diverse konsulenttjenester.

Lunder er ikke dummere enn at han forsto at han her kunne bli ført ut i en korrupsjonsfelle. Han engasjerte derfor et amerikansk advokatfirma for å gå igjennom avtalen. Han fikk grønt lys. Dette ble også styret informert om.

Det viste seg i ettertid at avtalen med Talikant var et skalkeskjul for utbetaling av bestikkelser til datteren til presidenten, Gulnara Karimova. Vimpelcom innrømmet i 2016 at selskapet hadde betalt bestikkelser og betalte en bot på 795 millioner dollar til amerikanske og nederlandske myndigheter.

I oktober 2017 frafalt Økokrim siktelsen mot Lunder med henvisning til «bevisets stilling» etter å ha brukt over to år på å etterforske saken. Da siktelsen mot ham ble tatt ut, var Lunder konsernsjef for Jon Fredriksens selskaper. Han kunne ikke fortsette i denne jobben mens han var under etterforskning. I dag arbeider Jo Lunder som investor.

I fjor fikk Jo Lunder to revisorer til å beregne hva han hadde tapt i form av lønn, bonuser, frynsegoder, opsjoner og gevinst på investeringer. Den ene kom til 530, den andre 400 millioner kroner.

Jo Lunder krevde en erstatning på 500 millioner fordi han urettmessig var blir anklaget for korrupsjon som hadde ført til at han mistet jobben og ikke kunne få seg en ny jobb så lenge han hadde en siktelse hengende over seg.

Det var en skivebom av Jo Lunder å kreve en så høy erstatning. Det er urimelig at staten skal betale en halv milliard som Lunder mente han kunne ha tjent. Han har ingen garanti for at han kunne ha sikret seg så mange millioner. Selv om muligheten for å bli toppsjef et annet sted er små, kan han tjene godt i årene framover.

Når Lunder gikk til ytterpunktet med å kreve erstatning, valgte Statens sivilrettsforvaltning å gå til det andre ytterpunktet. De vil ikke gi ham en eneste krone. De argumenterer med at Jo Lunder ikke gjorde nok for å forvisse seg om at selskapet han ledet ikke viklet seg inn i korrupsjon.

Lunder sier til Dagens Næringsliv at brevet han har fått et «skremmende lesning for norske ledere».

– Det betyr i praksis at Økokrim nå har frikort til å vilkårlig arrestere ledere på en mistanke om lovbrudd i selskapet, selv når de ikke kjente til lovbruddet, kaste de på glattcelle, frata de jobben og ødelegge omdømmet uten at det får konsekvenser, sier Lunder.

Han har et poeng – og han vil nå bringe saken inn for retten. Det betyr at hele sakskomplekset, også Økokrims etterforskning, skal belyses i en uavhengig rett. Retten må ta stilling til om Jo Lunder sviktet som leder med å ikke gjøre nok for å forhindre korrupsjon.

Denne saken har paralleller til Yara saken der de frikjente direktørene i korrupsjonssaken ble tilkjent flere millioner i erstatning. Konsernsjef Thorleif Enger ble ikke dømt. Økokrim mente han ikke hadde foretatt seg nok for å være sikker på at Yara ikke var involvert i korrupsjon.

Det var en straffesak Økokrim innledet mot Lunder. Det var den samme tekningen som lå bak straffesaken de innledet mot Enger. Her endte det med at det tok ut tiltale, men fikk ikke medhold i retten.

Skulle de ha vunnet fram mot Lunder, måtte de ha kunnet bevise at Lunder aktivt medvirket til korrupsjon. Saken mot Enger viser at det ikke holder å hevde at en konsernsjef burde gjort mer. Lunder tauet inn et amerikansk advokatselskap. Han gjorde det en kunne forvente av ham i et strafferettslig perspektiv.

En konsernsjef er ikke strafferettslig ansvarlig for alt som skje i et selskap – i alle fall ikke når han påviselig har tatt grep for å sikre seg at en holder seg innenfor lovens grenser.

Lunder bør få en erstatning som avspeiler det han normalt ville tjent i tre år, men han bør ikke få erstatning for mulige gevinster i framtiden.