Annonse
Leder
Utbytte på velferd
Det ligger an til kamp på Aps landsmøte om forbud mot å ta ut profitt på velferdstjenester. Her vil politikerne stange hodet i veggen. Det som fungerer er å stille høye krav til tjenester som staten skal betale for slik at urimelig høy profitt ikke blir mulig, skriver redaktør Magne Lerø
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Et forbud mot utbytte fra drift av private barnehager, barnevern og asylmottak er et av SVs prioriterte krav for å støtte en Ap-regjering. Da SV-leder Audun Lysbakken presenterte kravet, ble det avvist på strak arm av Ap-leder Jonas Gahr Støre. Støres avvisning gjorde ikke inntrykk i store deler av eget parti. Klassekampen skriver i dag at det er et profittopprør på gang i Ap. En rekke fylkeslag vil programfeste strengere restriksjoner for privat utbytte på velferd. Nestleder i Ap, Hadia Tajik, sier at «så lenge tjenester leveres av kommersielle aktører, vil det være vanskelig å nekte disse å ta ut en avkastning på kapitalen de har investert». Hun kunne brukt uttrykket «nesten umulig». De rødgrønne har forsøkt på dette tidligere uten å lykkes.
Investering gir utbytte
Verden er skrudd sammen slik at investeringer og utbytte henger sammen. Der det ikke er mulig å tjene noen kroner, engasjerer ikke private seg som vil ha avkastning på den kapitalen de rår over. Kommersiell virksomhet dreier seg per definisjon om å skape et overskudd. Dette overskuddet er det eierne som rår over.
Det er imidlertid en rekke aktiviteter private ikke engasjerer seg i, fordi det ikke er mulig å drive fram et overskudd.
Da de rødgrønne regjerte, forsøkte SV å vinne fram med det kravet de nå fremmer på nytt. Det var da knyttet til drift av barnehager. Kristin Halvorsen hadde garantert full barnehagedekning i løpet av få år. Det målet var det umulig å nå dersom kommunene skulle bygge alle de nye barnehagene som var nødvendig. For å få tempo i utbyggingen måtte staten samarbeide med private aktører, alt fra kjeder som driver barnehager til privatpersoner som ville starte opp. Skulle staten kreve at private aktører ikke skulle ta ut utbytte, hadde de private aktørene takket for seg.
Ingen blir steinrike av å drive barnehager, men staten betaler så pass godt at det er en grei nok butikk. Mottak for flyktninger er derimot god butikk. Da det kom titusener av flykninger her til landet høsten 2015, måtte staten raskt sørge for nye mottak. En kunne ikke pålegge kommunene denne oppgaven. Staten måtte gjøre det så pass attraktivt at private aktører kastet seg rundt. Også frivillige organisasjoner så muligheten for å tjene millioner på å stille leirsteder og eiendommer til disposisjon. Hadde staten hatt bedre tid på seg, kunne de nok kommet billigere fra det. Men her hastet det. Kommersielle aktører satt opp tempoet fordi de så gode muligheter for solide overskudd.
Kommersielle aktører satt opp tempoet fordi de så gode muligheter for solide overskudd.
Når katastrofer skjer, er det alltid noen private aktører som tjener grovt med penger, fordi de kan levere i store mengder det som trengs.
En kan gjerne mene at det ikke bør være slik, men det er vanskelig å gjøre noe med det. Det offentlige må kjøpe tjenester av private der de ikke har kapasitet selv. Ap vil i slike tilfeller prioritere å kjøpe tjenester fra ideelle organisasjoner. Slik tenker også de andre partiene. De ideelle organisasjonene er imidlertid ikke i stand til å levere alle de tjenester det offentlige har behov for. De ideelle organisasjonene sliter i motbakke mange steder fordi de må konkurrere om anbud. Her kommer de ofte til kort når de skal konkurrere mot de store kommersielle tilbyderne.
Annonse
De rødgrønne i Oslo
Det rødgrønne byrådet i Oslo har som mål å drive mest mulig i egen regi, supplert med virksomhet i ideelle organisasjoners regi. Det er greit. I andre kommuner ser en gjerne at private aktører overtar flere oppgaver. Kommunen mener dette blir rimeligere – og det uten at det går på bekostning av kvaliteten. Kommunene må selv finne ut av dette.
Vi er ikke tjent med at staten skal drive asylmottak på grunn av et krav om at private ikke skal kunne ta ut utbytte
Staten må selvsagt stille betingelser knyttet til den støtten de gir. Det er samme krav til private barnehager som til offentlige når det gjelder åpningstider, kvalitet og innhold i barnehagen. Det bør imidlertid ikke være et krav at ansatte i det private skal ha en lik tariffavtale som ansatte i offentlig sektor. Det staten ikke vil komme i mål med er egne regler for utbytte.
Hvis staten kommer trekkende med helt nye betingelser for drift av barnehager, må en regne med at flere vil legge ned barnehagen de driver og selge bygningen hvis de eier den.
Hvis staten krever at det ikke skal være mulig å ta utbytte fra drift av asylmottak, vil private trekke seg ut. Det står neppe andre klar til å overta. Vi er ikke tjent med at staten skal drive asylmottak på grunn av et krav om at private ikke skal kunne ta ut utbytte. Det vil fort koste skattebetalerne mye mer enn dagens ordning.
