Varsler som øker konfliktene

Kommunedirektøren i Hemsedal har sagt opp jobben. Grunnen er at Kontrollutvalget i kommunen nekter å gi henne innsyn i bekymringsmeldinger om arbeidsmiljøet med henvisning til at dette er varslinger som skal sikres anonymitet.

Kontrollutvalget ville ta bekymringsmeldingene på alvor og ba om 180 000 kroner for å få gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. Det sa formannskap og kommunestyret nei til. De ba kommunedirektøren og kontrollutvalget gå i dialog for å finne en løsning.

Kontrollutvalget hevdet på sin side at kommunestyret ikke hadde rett til å gripe inn i saken. De ville enkelt sagt «kontrollere ferdig» før de sendte saken videre.

Kommunedirektør Reidun Halland framholdt overfor Kontrollutvalget at bekymringsmeldinger om arbeidsmiljøet fra ansatte utløser aktivitetsplikt for arbeidsgiver. Hun ba om innsyn i problemene slik at hun kunne ta grep for å løse dem.

Hun gjorde det klart at hun ville bringe saken inn for Statsforvalteren om hun ble nektet innsyn. Da fikk hun høre at hun utsatte Kontrollutvalget for press.

Kontrollutvalget hevder at de hadde mottatt informasjon som var taushetsbelagt og at den som varler har rett til å være anonym.

Kommunestyret fattet deretter et vedtak der de instruerte Kontrollutvalget om å overlate bekymringsmeldingene til kommunedirektøren. Da det ikke skjedde, vedtok de å avsette de kontrollutvalget. De sitter på nåde til etter sommeren.

-Denne saken har bare vokst seg større og større. Hadde kontrollutvalget vært mer løsningsorientert, hadde vi trolig unngått å miste en dyktig kommunedirektør, og den situasjonen kommunen nå står i er krevende, sier Pål Rørby til Kommunal Rapport.

Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, mener Kontrollutvalget ikke kan nekte innsyn.

– Gitt at det ikke oppstår særlige inhabilitetsproblemer innen administrasjonen, framstår kommunestyrets vedtak som lovlig og adekvat slik saken er fremstilt, sier Bernt.

Konflikter om hvordan varslingssaker skal behandles har oppstått i flere kommuner og i offentlige etater. Problemets kjerne er kravet til anonymitet når det gjelder varsling om arbeidsmiljø og lederstil.

Kommunedirektøren i Hemsedal gjorde det eneste riktige da hun ba om innsyn i varslingen om problemer i arbeidsmiljøet. En kan ikke ha et ansvar for noe en ikke kan forholde seg til.

Hadde Kontrollutvalget fått det som de ville, hadde det endt opp med en undersøkelse. Da ville de ha vært like langt- og tiden hadde gått.

Enda verre kunne det blitt om de hadde tauet inn jurister for å få gjennomført en faktaundersøkelse. Problemet er vanligvis ikke mangel på fakta, men å få medarbeidere til å samhandle bedre.

En bør fokusere på løsninger fra starten av, ikke ord og handlinger som hører fortiden til.

Det eneste fornuftige hadde vært å sette kommunedirektøren i stand til å løse problemene. Når det varsles om problemer i arbeidsmiljøet, er det siste som bør skje at daglig leder settes på sidelinjen.

Et styre må raskt avklare om en har tilit til daglig leder. Daglig leder en avhengig av full tillit for å ta fatt på arbeidet med å løse problemene. Å bringe utenforstående organer inn, har en tendens til å få konflikter til å vokse.

Vi har etter hvert fått mange eksempler på at varsling knyttet til arbeidsmiljø og lederstil ikke fører fram. Varslere bør ikke gis ubegrenset anonymitet som hindrer ledere fra å gripe inn med sikte på å finne løsninger.

Den som får et varsel rettet mot seg må få vite hva varslet går ut på og dermed mulighet til å forklare og forsvare seg eller ta selvkritikk.

Konflikter må det tas fatt i med en gang. De vokser seg som regel større etter hvert som tiden går og flere instanser eller organer bringes inn.

Nå Kontrollutvalget i Hemsedal har misforstått sin oppgav, skyldes det at regelverket ikke er klart nok. Det er en oppgave for Stortinget å sørge for at varslinger ikke gjør mer skade enn nytte.