Varsling på blindspor

Den 16 år gamle jenta som har varslet Høyre om at hun hadde sex med Kristian Tonning Riise i beruset tilstand i 2014, fortviler over at statsadvokaten har bedt politiet se på saken. Via sin advokat, Ellen Holager Andenæs, ber hun politiet innstendig om å holde seg unna.

– Å eksponere henne for en etterforskning, slik omstendighetene i saken står nå, vil være et nytt overgrep mot henne, sier Andenæs til Aftenposten. Hennes klient vil ikke at denne saken skal forfølges strafferettslig.

Hun varslet fordi hun mente det var på sin plass å fortelle hva hun var blitt utsatt for. Hun opplevde at Riise forsøkte å bagatellisere hendelsen. Derfor fortalte hun til Aftenposten at hun ikke ønsket å ha sex med ham, at hun var så beruset at hun hverken var i stand til å si ja eller nei og at hun husker lite av hva som skjedde.

I følge Aftenposten er det klarert med Riksadvokaten at påtalemakten skal be politiet se nærmere på saken. Grunnen er at politi og påtalemyndighet har et selvstendig ansvar for å det blir slått ned på lovbrudd. Når saker får stor offentlig interesse, er de opptatt av å vise opinionen at de følger med i timen. De har merket seg at flere har tatt til orde for at saken bør anmeldes. De vil ligge i forkant heller enn å halse av gårde i etterkant. Hensikten er god. Konsekvensen for kvinnen som i dag er 20 år kan imidlertid bli katastrofal. Hun hadde aldri varslet hadde hun visst at det kunne bli en politisak av det. Derfor bør politiet gjøre helomvending og legge saken bort med henvisning til at varsleren ikke vil at saken skal forfølges strafferettslig.

Skaden har alt skjedd. Kvinner som forteller åpent om seksuell trakassering risikerer å miste kontrollen over sin egen sak og ende opp der en for all del ikke vil befinne seg – i en rettssal.

De ni andre som har varslet om seksuell trakassering fra Riises side, er anonyme. Kristian Tonning Riise vet ikke en gang hvem de er og hva de enkelte varslene dreier seg om. Ut fra en rettssikkerhetsmessig betraktning er det ikke greit. Men det er på sett og vis forståelig på dette stadiet i saken.

I Arbeiderpartiet var de opptatt av at Trond Giske måtte få forsvare seg. Jonas Gahr Støre snakker om kontradiksjon. Han skal konkludere med om Giske har drevet med ulovlig trakassering eller ikke. Noe av kraften i varslene mot Giske, var at påstander om at det han hadde foretatt seg var brudd på loven og sannsynligvis straffbart. Hva Giske har gjort, vet vi enda lite om.

Line Oma valgte å stå fram å fortelle sin historie. Hun hevdet Giske «stakk tungen ned i halsen min, mot min vilje. Jeg var helt uforberedt. Etterpå spør han om jeg skal være med ham til hotellet». Hennes fortelling gjorde et sterkt inntrykk. Giske ble nærmest fremstilt som en overgriper. Giske har ikke kommentert saken. I det klimaet som er skapt, kunne det blitt enda verre. Moralsk og omdømmemessig har han alt tapt og han har opinionen mot seg. Giske kan ha en helt annen versjon. Det kan være han mente de klinte, at han ble for ivrig og ikke aksepterte et nei.

Hvis noen skal dømmes for brudd på straffeloven, skal det bevises at vedkommende har gjort seg skyldig i et straffbart forhold. Tvil skal komme den tiltalte til gode. Hvis det er påstand mot påstand om hva som har skjedd, ender det med at begge parters troverdighet blir vurdert. Derfor er en rettsak om sex en belastning for begge parter.

En skal tenke seg godt om før varslersaker blir ført over i domstolenes verden. Det kan ende med at etisk forkastelig og ufordragelig oppførsel ender med strafferettslig frifinnelse.

Det bør varsles om dårlig oppførsel, krenkende adferd og etisk forkastelig praksis. Det er ingen grunn til å konsultere jurister før en varsler. Et varsel handler om at ledelsen blir gjort oppmerksom på oppførselen til en medarbeider eller tillitsvalgt. Det er ikke en invitt til at noen skal gå til politiet med saken for å få sjekket ut om det har foregått noen straffbart eller ikke.

Den som varsler bør tilbys samtalehjelp og eventuelt samtale med en jurist om en har behov for det. Når saken avsluttes, bør en bli orientert om hva som er blitt resultatet. Minimum er at saken er tatt opp med den vedkommende og at det er blitt gitt beskjed om at denne typen kritikkverdig adferd ikke blir akseptert.

Hvis en sak holdes utenfor politi- og påtalemyndigheter, kan den likevel behandles på grunnlag av likestillingslovens bestemmelse om trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. I denne sammenheng er det den som blir anklaget som må bevise at det en anklages for ikke har skjedd. Dette er et annet prinsipp enn i strafferetten, der man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det er slik Arbeiderpartiet har lagt opp saken mot Trond Giske. Her skal det konkluderes i hver sak. Det er Jonas Gahr Støre i samarbeid med Kjersti Stenseng som skal trekke konklusjonen.

Høyre har fått 21 varsler på 12 personer, Frp 5, Venstre 3, SV 2, KrF ett og MDG har fått ett varsel. Ap vil ikke opplyse om hvor mange varsler de har fått.

Om de andre partiene vil behandle sakene etter den modellen Ap behandler de, er ikke kjent.

Hva som skal bli konsekvensene av at man får et varsel mot seg og at det ender med at en instans i partiet konkluderer med at en har brutt trakasseringsbestemmelsene i likestillingsloven, er et åpent spørsmål. Hvis det gjelder en ansatte, er det neppe saklig grunn for oppsigelse med mindre det er saker av alvorlig art. Stortingsrepresentanter kan ikke avsettes. Medlemmer og tillitsvalgte kan ekskluderes. Tillitsvalgte kan trekke seg. I prinsippet er det kun det organ som har valgt dem som kan frata tillitsvalgte vervet. Men er krisen stor nok, som i Arbeiderpartiet rundt årsskiftet, kan en finne en løsning. I Ap ble det enighet om at sentralstyret kunne ta seg til rette og avsette Trond Giske som nestleder. Det skulle i så fall basere seg på at Jonas Gahr Støre først konkluderte med at han ikke hadde tillit til Giske etter å ha gjennomgått varslene mot ham. Giske gjorde det enklere for partiet ved å trekke seg som nesteleder. I Trøndelag murrer de over at Giske ser ut til å være sparket ut av sentralstyret også. Ingen vet om Ap har kommet seg velberget gjennom krisen eller om det kan blåse opp til ny storm.