Venstre tar radikale skattegrep

Venstres nestleder Sveinung Rotevatn har ledet arbeidet i i partiets programkomité. Han varsler i Aftenposten at Venstre vil gjeninnføre arveavgiften og øke skattene for de rikeste.

Dette skurrer i hvert eneste Frp og Høyre-øre. Der i gården er de opptatt av å senke skattene. Høyres landsmøte har vedtatt at formuesskatten skal skrotes. Erna Solberg har riktignok gitt beskjed om at det i alle fall ikke blir på kort sikt.

Venstre vil redusere formuesskatten, men ikke fjerne den helt.

Arbeiderpartiet varsler i likhet med Venstre økt skatt for de som tjener mest. Ap vil øke formuesskatten betydelig og gi skattelette til de som tjener minst.

Nå vil Venstre sette dagsorden i skattedebatten. De foreslår friskt og freidig å droppe rentefradraget og gjeninnføre arveavgiften. I tillegg vil de innføre et klimafradrag i skatteoppgjøret.

VG skriver at de vil øke skattene for de rikeste ved å innføre et nytt trinn i den såkalte trinnskatten. I dag når en høyeste trinn med inntekter over 999.500 kroner. De vil også beholde elbil-fordelene i neste periode og redusere selskapsskatten.

Venstres mange endringer gjør det vanskelig for den enkelte å vite hvordan en kommer ut. Det vil de nok forsøke å vise etter hvert.

Når Venstre vil redusere selskapsskatten og formuesskatten, vil de markere at de er et næringslivsvennlig parti. Mange i næringslivet frykter at en økning av formuesskatten vil bety at mer kapital trekkes ut fra bedriftene.

Venstre vil ikke innføre eiendomsskatt. De mener det får holde med å kutte i rentefradraget. Det betyr at det blir mindre lønnsomt å eie bolig, og det vil gi lavere boligpriser.

Men dagens rentefradrag stimulerer vi til økte investeringer i bolig. OECD advarer jevnlig mot en politikk som bidrar til at norske husholdninger er sterkt forgjeldet.

Hvis en vil gjøre noe med rentefradraget, er det tiden for det. Når renten er lav, vil ikke rentefradraget bety en dramatisk forverring av folks økonomi. Dessuten er tanken at Venstre skal kompensere for bortfall av rentefradraget med lavere inntektsskatt for de som ikke har en høy inntekt.

Når Venstre vil gjeninnføre arveavgiften, som også SV og Rødt ivrer for, utfordrer de Ap som kjører på ett spor – økning av formueskatten. Venstre mener det vil få negative virkninger for bedriftene. Det får ikke en økning av arveavgiften.

Kapitals oversikt i forrige uke viser at det blir stadig flere rikinger i landet. Staten bør være opptatt av å hente inn skatt der det får minst skadevirkninger. Det er dessuten ikke en prioritert oppgave for staten å sørge for at størst mulig verdier går videre til neste generasjon. Det ligger godt til rette for å trekke inn skatt når verdier skal overføres til neste generasjon.

Det bør innføres et raust bunnfradrag. Vi snakker ikke her om hundretusener slik det var i den gamle ordningen med arveavgift. Det er når verdier for en del millioner skifter eier, arveavgift er på sin plass.

Venstre burde også gått inn for eiendomsskatt med et solid bunnfradrag. Er det noe økonomer er skjønt enige om, er det at eiendom med fordel kan beskattes mer.

Vi må få de som har kapital til å investere i næringsvirksomhet. Derfor bør det innføres skattefradrag for slike investeringer.

Privat forbruk bør skattes hardere. Private investeringer i næringsvirksomhet bør skattes mindre. Vi lever med at folk blir rike av å etablere nye arbeidsplasser. Folk som ikke setter midlene de rår over i samfunnsnyttige investeringer, bør få merke et økt skattetrykk.

Venstre vil også beholde de avgiftsmessige fordelene knyttet til el-biler. Det kan ikke vare mange år. Staten må skaffe seg inntekter knyttet til bil. En god begynnelse er å skrote avgiftsfritaket knyttet til Teslaer og andre biler i millionklassen.

Hvordan klimafradraget de lanserer blir i praksis, er ikke klart. Det er imidlertid prisverdig at Venstre vil bruke skattesystemet for å stimulere til utslippskutt.