Venstres pine

Om en håndfull tillitsvalgte tar til orde for at Trine Skei Grande bør trekke seg som partileder, er det ikke grunnlag for å hevde at det er et opprør på gang i partiet. Det som skjedde i går, var at flere som er frustrert over at Venstre regjerer sammen med Høyre og Frp, gikk ut offentlig med sin kritikk. Det er grunnlag for å si at det ulmer i partiet, men Trine Skei Grande har den støtten hun trenger for å lede Venstre videre. Om hun skal gjenvelges i 2021 er en annen sak.

Det er ikke Trine Skei Grande som er Venstres problem. Hun er ikke årsaken til at partiet på meningsmålingene ser ut til å stabilisere seg nærmere tre prosent enn rundt sperregrensen på fire prosent. Når noen tillitsvalgte tar bladet fra munnen, har det trolig sammenheng med at partiet på siste meningsmåling fikk 2,6 prosent. Nå føler noen at de må si fra.

Trine Skei Grandes støttespillere var raskt ute og slo fast at det ikke ligger an til en lederdebatt nå. Alle som har sentrale verv innser at det vil svekke partiet om de åpner for en debatt om å sparke Skei Grande. Hun er valgt fram til 2021. En lederdebatt nå vil bety at saker som Venstre forsøker å få fram, vil drukne i mediestøyen.

Når Venstre taper på meningsmålingene skyldes det ikke Trine Skei Grande, men at Venstre ikke lykkes i regjering med Høyre og Frp. Å gå inn i regjeringen gikk først ganske smertefritt. Det var landsstyret som bestemte at de skulle inn i regjeringen etter at partiet så vidt berget seg over sperregrensen ved valget i 2017. Partiledelsen hadde forventet mer uro enn det ble – og de holdt seg omtrent på samme nivå på meningsmålingene.

Nå melder regjeringsslitasjen seg. Venstre maktet å sette spor da de gikk inn i regjeringen. I forhandlingene om KrFs deltakelse på Hadeland lykkes ikke Venstre like godt. Da var KrF i fokus. Abortsaken er blitt en tapersak for regjeringen. KrF fikk satt en stopper for eggdonasjon og andre tilbud på det bioteknologiske området. Det falt Venstre tungt for brystet. KrF har også fått hånd om livssynsområdet. Her må Venstres liberalisme vike.

De som trodde det ville være en fordel for Venstre at KrF kom inn i regjeringen fordi det da ville bli ført mer sentrumspolitikk, må lete med lupe for å finne eksempler på det.

Det er Høyre og Frp som styrer i det store, mens KrF og Venstre har vunnet sine seiere på definerte områder. På kulturområdet gjør Trine Skie Grande det ganske bra. Det går også ok på området forskning og høyere utdanning som Iselin Nybø har ansvaret for. Men det er ikke slik at Venstre får markert seg skikkelig som et miljø -og klimaparti selv om Ola Elvestuen bestyrer dette departementet. Venstre har ikke klart å presse Frp til å gå med på en mer radikal klimapolitikk.

De som i går tok til orde for at Trine Skei Grande bør trekke seg, viser til at regjeringen fører en politikk som svekker distriktene. Den opplevelsen Venstre-folk i distriktene har, kan ingen ta i fra dem. Det er heller ikke mye Venstre kan få gjort med det. Frp og Høyre styrer de departementene som utmeisler politikk som får konsekvenser for distriktene. KrF bestyrer riktignok Landbruks- og matdepartementet. Det betyr at Olaug Bollestad er i posisjon for å sikre distriktenes interesser. Kanskje det kan muntre opp noen frustrerte Venstrefolk i bygdene.

Venstre er et slitesterkt parti. På 80-tallet falt de ut av Stortinget, men i 1993 klarte Lars Sponheim å erobre en stortingsplass. De lå på to-tallet i meningsmålinger også da de deltok i Bondevik 2-regjeringen. Det er en overhengende fare for at Venstre kan komme under sperregrensen ved valget i 2019.

Det var mulig å forstå at Venstre i fjor valgte å gå inn regjering med Høyre og Frp. Et parti må våge å foreta valg framfor å stå stille i spillet om makt. Sakte men sikkert kan det være at Venstre kommer fram til at det beste for et lite parti er å stå utenfor regjering, men likevel holde seg på borgerlig side.

Nå bør Vestre roe ned og holde ut. De må gå til kommunevalget til høsten med den strategien de har valgt. Ender de opp med et valgresultat midt på to-tallet, bør Trine Skei Grande vurdere sin stilling. Om de skulle få en ny leder, vil det gi et lite, kortsiktig løft. Slik er det med skifte av fotballtrenere også.

Et elendig valgresultat bør føre til en diskusjon om Vestre skal skifte strategi og gå ut av regjeringen for å styrke muligheten for å komme over sperregrensen ved stortingsvalget i 2021. Det betyr fint lite for et miniparti i åndenød å skifte partileder. Det er strategiskifter i kombinasjon med programmessig nyorientering som kan bety noe. Politikk er viktigere enn personer, men selvsagt er også personer viktige i det kolossale personfokuset som rir mediene for tiden.