Venstres tro på eget vinnerlag

Guri Melby, Abid Raja og Sveinung Rotevatn stilte seg ikke opp på scenen under Venstres landsmøte og avla Eidsvolls-eden «Enige og tro til Dovre faller», men de skapte så avgjort et inntrykk av at de vil samarbeide tett og godt.

Det er en sann lykke for partiet at de til slutt, etter måneder med spill og intern maktkamp, klarte å samle seg om en ledelse som vil dra lasset sammen. Partiet ligger så lavt på meningsmålingene at de vet at de ikke vil nå over sperregrensen om de ender opp med interne stridigheter.

På papiret har Venstre skaffet seg et vinnerlag. Nestleder Sveinung Rotevatn er en skaptskodd ideolog. De kan sende ham ut i debatt med hvem det skal være. Han vil makte å aktualisere hva liberalisme i Venstres støpning betyr i dag.

Det blir god stemning, og passe mengder politisk liv og røre der Abid Raja dukket opp. Han har et driv og engasjement for Venstre som utløser begeistring. For Abid Raja er 2020 blitt enn drøm av et år. Tårene trillet da han ble statsråd. Å bli valgt til nestleder er også en seier. Han plages ikke av at han ikke nådde opp i kampen om ledervervet. Det kan gå flere tog til topps for Raja.

Raja har rykte på seg for å være en løs kanon. Det har det blitt lite av i år. Han er statsråd og da nytter det ikke med sololøp. Det gjør det heller ikke som nestleder. Abid Raja vil nok bruke tiden framover til å markere at han også er en samarbeidets mann. Skal han ut i krigen mot Frp eller opposisjonen, må han bli sendt ut av Guri Melby. Et slikt oppdrag påtar han seg gjerne.

Guri Melby må markere seg som sjefen i partiet. Samtidig må hun utnytte at hun har to nestledere som har en meget sterk stilling i deler av partiet.

Melby har klart seg godt som kunnskapsminister, ikke som en politisk nyskaper, men en trygg og god forvalter som kan sine saker og som skaper tillit ved at hun ikke serverer prat der det kreves handling.

Som partileder må hun klare å sette dagorden og gjøre Venstre relevant på en rekke politikkområder. Hun må få Venstre til å skille seg ut fra de andre partiene og gi velgerne gode grunner for at de skal vende tilbake til partiet.

Venstre og KrF har i årevis gått arm i arm og støttet hverandre for å få gjennomslag i forhandlingene med Frp og Høyre. Venstre har de siste årene beveget seg bort fra KrF. Helgens landsmøte tok partiet enda et skritt vekk fra KrF. De vil åpne for selvbestemt abort etter 12. uke i svangerskapet, men har ikke konkludert med hvor grensen bør settes. De har også tatt ut henvisning til humanismen og den kristne kulturarven i programmet, og vil binde seg til likestilte finansieringsordninger for tros-og livssynssamfunn.

Selv om KrF, Venstre og Høyre er i regjering, så beveger både Høyre og Venstre seg bort fra KrF i sine programmer. Det gjør det ikke enklere framover når Frp har bestemt seg for et hardkjør mot regjeringen i høst. Både KrF og Venstre er avhengig av at Erna Solberg ruster seg til kamp for at Frp ikke får overkjøre Venstre og KrF. De tåler ikke å tape de seierne de har vunnet.

De er uenige om EU i Venstre, men flertallet mener tiden er inne for at Norge starter forberedelsene til å sende en søknad om å bli medlem i EU. Dette er en sak som ikke står på den politiske dagordenen. Det betyr ikke at det er en dårlig sak for Venstre. De har alt ertet på seg Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som frisk hevder at Venstre svikter folkestyret.

EU saken kan bli mer aktuell neste år, ikke bare fordi Venstre har satt saken på dagsordenen. De rødgrønne er på vei inn i en heftig debatt om EØS-avtalen. Storbritannia skal ut at EU. I EU er det krefter som vil sette fart på arbeidet med en sterkere union styrt fra Brussel, mens andre vil gi nasjonalstatene større frihet. Vi vet ennå ikke hvor EU ender opp.

Forholdet mellom NATO og EU kan også komme til å endre seg som følge av utviklingen i USA om Donald Trump skulle lykkes med å bli gjenvalgt.

I en tid preget av kaos og økende spenninger i verden og innad i flere land i EU, peker Venstre ut en kurs mot økt forpliktende samarbeid mot Europa. Det viser at partiet ikke er et haleheng til noen. Når det gjelder EU vil de ha frontposisjonen.