Venstres tur i skatteparadiset

I dag der det Venstre og Ola Elvestuens tur til en opptreden i VG-solen. I formiddag har Finanskomiteen invitert sentralbanksjef Øystein Olsen til åpen høring om finansmarkedsmeldingen som komiteen har til behandling.

I meldingen redegjøres det for utsiktene for finansiell stabilitet, regelverksutviklingen og næringspolitikken på finansmarkedsområdet, og arbeidet med å sikre gode og trygge finansielle tjenester til forbrukerne. Meldingen gir også en oversikt over virksomheten til Norges Bank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2019.

I VG handler imidlertid Norges Bank om skatteparadiser og Nicolai Tangen for tiden. Ola Elvestuen er invitert til å stige på dette toget. Han lar seg ikke be to ganger.

Elvestuen vil at Oljefondet skal ta en tydelig lederrolle i kampen mot skatteparadiser. Han hevder også at Stortinget har gitt tydelige mandater om at Oljefondet skal bidra til å få ned klimautslipp. Nå vil han også diskutere hvordan Oljefondet kan bidra til demokrati og menneskerettigheter for at vi skal kunne nå FNs utviklingsmål.

Det er nummeret før han foreslår at fondet skal skifte navn til «Gjør verden til et bedre sted»-fondet. Det kunne muligens passe ettersom landets mest spandable filantrop, Nicolai Tangen, etter planen skal bli sjef for fondet.

Men det Elvestuen er mest interessert i å høre fra Nicolai Tangen er hvordan han mener Oljefondet skal bidra til å bekjempe skatteparadisene. Han forventer at dette blir tydelig avklart på styremøtet 27. mai der ansettelsesavtalen med Tangen skal godkjennes.

Ifølge Elvestuen er det ingen grunn til å ha penger i skatteparadiser med mindre man bor der. Fordi Tangen har plassert penger i skatteparadis «må han svare for hvordan fondet kan fortsette sin innsats mot skatteparadisene», sier han til VG.

Øystein Olsen kommer ikke til Stortinget i dag for å diskutere skatteparadiser eller Nicolai Tangen. Det vet Elvestuen selv om han i samtalen med VG later som han ikke gjør det. Han vet også at det ikke er Norges Bank, i alle fall ikke sjefen for Oljefondet, som avgjør om det ikke skal investeres i selskaper som er registrert i et skatteparadis.

Det er vitterlig Stortinget som legger rammene for Oljefondet investeringsvirksomhet. Det er regjeringen hvor Venstre er representert, som følger opp i praksis.

Ifølge Kapital har Oljefondet eierandeler i 323 selskaper som er registrert på Cayman Island til en verdi av 180 milliarder kroner. Nicolai Tangen har forvaltet et tilsvarende beløp i dette skatteparadiset for sine kunder.

Om man leter fram Oljefondets investeringer i andre skatteparadiser, gir det mening å hevde at Oljefondet har 1000 milliarder plassert i slike land.

DNB Livsforsikring har tjent rundt en milliard på å være i et selskap som er registrert på Cayman Island. Der finner en også Fritt Ord, Telenors pensjonskasse, pensjonskassene til Trondheim og Bergen kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening. Fagforbundet og Fellesforbundet er i Irland der de har tilsvarende ordninger for å sikre lav skatt.

Det er ikke alle som har fått med seg hvor utbredt pengeplasseringer i skatteparadiser er. «Det er knapt til å tro at hovedstyret i Norges Bank forsvarer skatteparadiser der Nicolai Tangen har verdier», skrev politisk redaktør Hanne Skartveit i VG. Hun stilte spørsmål med om Tangen med troverdighet kunne «fortsette Oljefondet kamp mot skatteparadiser i tråd med Stortingets ønsker».

Hennes forsøk på å gjøre Tangen svart og Oljefondet hvitt, fungerte for å skape en mediesak, men realitetene er at det ikke er en prinsipiell forskjell på hvordan Tangen og Oljefondet opererer.

Politikere må gjerne snakke og ønske. Stortinget bør drive det lenger enn å ønske. Det politikerne ikke bør holde på med, er en mase om Nicolai Tangens investeringer i skatteparadis. For en hedgefonsforvalter som driver fra London, er det like naturlig som å stå opp om morgenen, eller som det er for norske redere å benytte seg av vårt eget skatteparadis.

Vi holder oss med Norsk Internasjonalt Skipsregister som gir skattefritak for rederne. Vi har særbehandlet denne næringen for å kunne beholde den posisjonen vi har skaffet oss som en skipsfartsnasjon.

Irland kan betegnes om et skatteparadis. Det er derfor LO-forbundene har en del av pengene sine her. Irland konkurrerer ikke om skip, men om å tiltrekke seg selskaper og kapital. En rekke selskaper registrerer seg i Irland for å spare skatt. Det har gått så langt at EU grep inn i 2018. De underkjente avtalen mellom myndighetene og Apple og påla Apple en tilleggsskatt på 120 milliarder kroner. Saken er anket.

Det er gode grunner til å bekjempe skatteparadisene, men dette er ikke Øystein Olsen og Nicolai Tangens jobb. Det er Stortinget og regjeringen som må avklare Norges holdning. Det er mulig å fatte et vedtak om at Oljefondet ikke skal investere i skatteparadiser. Så langt har ikke Stortinget samlet seg om det.

Regjeringens politikk er å gå i takt med EU og OECD. De går med musesteg, men det går i det minste i riktig retning.

Øystein Olsen og Nicolai Tangen gjør som de får beskjed om, men de baserer seg ikke på synsing, prat og ønsker. De jobber etter regler som de får fra Finansdepartementet. Finansminister Jan Tore Sanner ser ikke ut til å plages av skatteparadiser i det hele tatt.