VGs fabrikkerte løgn

«Fabrikkering av sitat er ei journalistisk dødssynd», sier Mats Rønning leder av Presselosjen og Dagbladets politiske avdeling til Medier24. Det har han medie-Norge med seg på. TV2 har dokumentert at VG fabrikkerte et sitat fra Sofie, kvinnen som opptrer sammen med Trond Giske på den omtalte dansevideon. Hun ville ikke bli intervjuet fordi hun mente det ikke var noen sak. Og hun avviser bestemt å ha sagt at «det ble litt mye» og at de to kvinnene «trakk seg tilbake fra Giske». Hun opplevede dansen med Giske som helt uproblematisk.

Det er ikke første gangen journalistene Lars Joakim Skarvøy, Marie Melgård og Eirik Mosveen har utnyttet kvinner til å lage en sak mot Trond Giske. 17. desember 2017 publiserte VG den første #metoo-saken mot Giske. Det var Skarvøy som var i kontakt med kvinnen som hadde mottatt en SMS fra Giske med spørsmål om hvor festen var. Hun så ikke noe problematisk i det. Til Medier24 sier hun at hun opplevde seg utnyttet av VG på samme måte som kvinnen på dansevideoen.

Fem dager etter at VG laget oppslaget om dansevideoen, beklaget de at det første oppslaget ga et feilaktig bilde av hva som hadde skjedd. Da NRK Debatten tok fatt i saken, ble politisk redaktør Hanne Skartveit sendt i studio for å forklare seg. Det er sjelden en redaktør legger seg så flat som hun gjorde. Men en forklaring på hvordan de kunne skje, ga hun ikke. De holdt nemlig på med å undersøke saken.

Etter at de hadde beklaget og alle mediene hadde publisert VGs beklagelse, trodde, eller i det minst håpet VG at saken var over. Denne uken eksploderte saken igjen, da TV2 brakte et intervju med Sofie (27) som «tulledanset» med Giske for at en venninne skulle få tatt en selfie.

I går kunne sjefredaktør Gard Steiro fortelle til NRK at det var han personlig som hadde tatt avgjørelsen om å publisere «dansevideosaken». Han sier han var overbevist om at kvinnen var rett sitert. Hvorfor sier han først nå at han personlig styrte dekningen av saken? Og hva i alle dager mener han om at VG skal komme til bunns i saken. De har jo kommet til bunns for lengst. De har hatt flere uker på seg. Steiro fikk kvinnens versjon av det som skjedde dagen etter. Først i går retter de feilsiteringen i den opprinnelige artikkelen.

Gard Steiro sier i VG at han er «fryktelig, fryktelig lei seg». Han beklager også VGs dekning overfor Trond Giske. Det skulle bare mangle.

VG lager med jevne mellomrom saker det ikke er hold i.Magasinet Plot skrev om «kvinnebløffen» som Erik Mosveen kokte sammen om ansettelsen av ny sjef i Telenor.

Etter at VG er tatt grundig med buksa nede, skriver flere medier i dag om en krise i den politiske journalistikken. Det rammer ikke bare VG. Kommentator, tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland sier til Klassekampen at VGs dekning av Giske-saken er preget av de tette båndene mellom avisens journalister og den delen av Arbeiderpartiet som vil ha Trond Giske ut.

Denne saken kastet lys over alt VG har skrevet om Trond Giske og #metoo. VG har en agenda. Den er at Giske skal tas og en er rede til å hive presseetikken på båten for nå sitt mål.

Det oppstår et journalistisk drev når journalister får noe på en person med makt som kan føre til at han eller hun må trekke seg. Dette kan VG alt om. Kjøret mot Gerd Liv Valla er et av de beste eksemplene. Den slags er godt stoff.

Journalisten Kristian Skard og Tore Gjerstad i Dagens Næringsliv var lokomotiver i dekning av Trond Giske i et #metoo- perspektiv. De skriver i sin metoderapport at tesen var at Trond Giske var Norges Harvey Weinstein, hvilket skulle bevises. Det viste seg at han vitterlig ikke var det, men de fant mer enn nok å skrive om.

En av de som skrev mye om Trond Giske på kommentarplass, var Fridtjof Jacobsen. Da det ble offentlig kjent at han er blitt kjæreste med Jette Christensen, som tilhører fløyen i Ap som er kritisk til Giske, måtte han slutte som kommentator. Da ble det også stilt spørsmål ved om vi kunne stole på at VG drev uavhengig politiske journalistikk.

Kristian Skard er blitt kjæreste med Hadia Tajik. Da han fylte 47 år inviterte de to til pølsefest på et utested i Oslo. Nettavisen fulgte med på hvem som kom på festen og kunne konstatere at det var påfallende mange «Giske-kritikere» som var invitert. I etterkant fikk vi en diskusjon om samrøre mellom politiker eog journalister.

I denne smørja skal Gard Steiro forsøke å gjenopprett tilliten til VG. Det ser det ikke ut til at han greier. Tiden er løpt ut for ham. Han skulle med en gang latt saken få konsekvenser for Lars Joakim Skarvøy. Han er ferdig som politisk journalist– i alle fall for flere år. De får omplassere ham til Rampelys-avdelingen.

Hvis Steiro mener Skarvøy har løyet for ham, bør han få sparken. Skarvøy kan neppe ha misforstått Sofie. Det er ABC for en oppegående redaktør at en sikrer seg at kilder holder mål og er riktig sitert i en kontroversiell sak. Sjefredaktører kan ikke gå over ømtålige saker med harelabb. Det mest sannsynlige er at Steiro har gått med på at de kunne trekke saken litt langt og la være å ta hensyn til at kvinnen mente det var en ikke-sak.

Hadde Steiro ryddet opp med en gang, kunne han begrenset skadene. Da er det ikke sikkert Sofie hadde sett noe behov for å stille opp til intervju på TV2. Hun gjorde det fordi VG ikke fortalte sannheten. Steiro håpet han ville slippe unna med en beklagelse.

VG er en av de avisene som er raskest til å kreve at feil må få konsekvenser. Gard Steiro bør innse at det mål de måler andre med, bør han måle seg selv med.

VGs styreleder, Torry Pedersen, sa til Medier24 i går at han har tillit til Gard Steiro, men at han vil ha en kirurgisk gjennomgang av hva som gikk feil. Dette er bare prat. De vet hva som gikk feil. De har hatt ukesvis på seg for å finne det ut. Sofie sa ikke noe nytt på TV2. Dette har VG visst hele tiden.