Vil spare milliarder på pensjon

Noe av det regjeringen ikke har lykkes med, er å få på plass en ny pensjonsordning for offentlig sektor. De har prøvd, men gitt opp. Grunnen er at det er et hav av avstand mellom partene. De fagorganiserte i offentlig sektor vil ikke godta en pensjonsordning som er i nærheten av den som gjelder for privat sektor og som LO og NHO i sin tid forhandlet fram bidrag fra staten.

I Klassekampen i dag varsler Marianne Marthinsen, som fronter Arbeiderpartiet i finanspolitiske spørsmål, at det blir en pensjonsreform som vil spare staten for titalls milliarder om det blir regjeringsskifte i høst. Når hun fremstår så sikker som hun gjør, skyldes det at LO er enig. Nestleder i LO, Peggy Fløsvik, sier LO og Ap kommer til å bli enige. Hun viser til at LO snakker bedre sammen med Ap enn med de borgerlige. Det har hun nok rett i, men Ap lykkes heller ikke å få på plass en pensjonsreform da de satte med regjeringsmakten.

Jens Stoltenberg førte lange og inngående samtaler med Gerd Liv Valla, som da var LO-leder, om behovet for en pensjonsreform. Han fikk Valla til å innse at det var nødvendig å gjøre omfattende endringer for å sikre pensjonsordningens bærekraft på sikt. Resultatet ble en ordning med innskuddspensjon til erstatning for ordningen med ytelsespensjon. Alle arbeidsgivere skal gi ansette pensjon og det blir mer lønnsomt å stå lengre i jobb. Ordningen med at en kan gå av med pensjon når en fyller 62 år, er beholdt.

Står i stampe

Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Seks år seinere står forhandlingene om en pensjonsreform i offentlig sektor i stampe, eller mer presist; forhandlingene er ennå ikke kommet i gang.

De fagorganiserte har nok myknet opp etter hvert. Verdien av en pensjon på 66 prosent av lønnen er ikke reell på grunn av leveraldersjusteringen. Det er mange i offentlig sektor som gjerne vil ha mulighet å tjene mer enn småpenger etter at de har gått av med pensjon. Høytlønnede ansatte med høy kompetanse som lett kan jobbe etter at de har nådd pensjonsalder, presser på for en pensjonsordning som stimulerer til at folk jobber lenger.

Også LO er enige i at det skal lønne seg å jobbe. Det LO og de andre fagorganisasjonene er opptatt av, er at de med lav lønn som går av tidlig ikke må bli de store taperne. Det skjer i privat sektor. LO er ikke fornøyd med den pensjonsreformen de gikk med på for seks år siden. Det er NHO. De vil ikke ha noen forandringer som gjør at det blir dyrere for arbeidsgiverne. LO kan på sin side ikke slå seg til ro med at det særlig er kvinner med lav lønn som kommer dårligst ut. Slik blir det når det er samlet lønn så lenge en har vært i arbeid som er utslagsgivende for hvilken pensjon en får.

Marianne Marthinsen er opptatt av at staten skal spare flere titalls milliarder. LOs mål er at samlet pensjon ved fylte 67 år minst skal være 66 prosent av tidligere lønn. Dette målet er uforenlig med Martinsens innsparingskrav. En pensjonsreform må bety at pensjonen blir lavere enn 66 prosent av det en tjener når en fyller 67 år.

Ingen blåkopi

Ap vil ikke få fagorganisasjonen i offentlig sektor med på noe i nærheten av en blåkopi av ordningen i privat sektor. Den nåværende ytelsespensjonsordningen står for fall. En individuell innskuddsbasert ordning som vi har i privat sektor, vil det være stor motstand mot selv om staten for eksempel strekker seg til å betale seks prosent i innskudd, fire prosent mer enn loven krever. Løsningen ligger sannsynligvis i en hybridordning, der en kombinerer personlige innskudd med kollektive tilskudd fra arbeidsgiver.

Marianne Marthinsen skal få slite med å få på plass en ny pensjonsavtale for offentlig sektor uten at hun må legge mange milliarder på bordet. Marthinsen og Følsvik har imidlertid rett i at tiden er overmoden for å få til en ny pensjonsavtale for offentlig sektor. Etter seks år bør de fagorganiserte være rede til å fire på de opprinnelige kravene. Staten må bla opp for å få på plass en ordning som stimulerer folk til å jobbe etter de har fylt både 62 og 67 år. Samfunnet trenger denne arbeidskraften.