Ytringsfrihet uten regjeringens støtte

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet skriver i et innlegg i VG i dag at regjeringen tar avstand fra organisasjonen SIANs brenning av Koranen.

Det var sist lørdag representanter fra SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) satte fyr på et eksemplar av Koranen under en demonstrasjon i Kristiansand. Det førte til reaksjoner både i Norge og i andre land. I Pakistan tente demonstranter på norske flagg i protest mot koranbrenningen.

– Selv om en ytring er lovlig og innenfor rammen av ytringsfriheten, så må ikke nødvendigvis norske myndigheter stille seg bak den. Regjeringen tar avstand fra det å tenne på Koranen, på samme måte som den forbeholder seg retten til å ta avstand fra andre lovlige ytringer den er uenig med, skriver Holte. Han opplyser også at Norges ambassadør til Pakistan har formidlet til pakistanske myndigheter at ytringsfriheten er et grunnleggende prinsipp i Norge, og at myndighetene tar avstand fra handlingen.

Regjeringen inntar i denne saken det samme standpunkt som regjeringen inntok under karikaturstriden. De tok avstand fra at karikaturene ble publisert, men de forsvarte medienes rett til å gjøre det.

I land der en ikke har samme tradisjon for ytringsfrihet som i Norge, ble dette oppfattet som en dobbeltkommunikasjon. På sett og vis var og er det det. Norske medier og norske borgere skal vite at de har vide rammer for å ytre seg. Grensen går ved oppfordring til hat og vold.

En regjering kan, og mener ofte at den må, ha to tanker i hodet samtidig. Samtidig som den forsvarer ytringsfriheten, vil den bidra til å roe gemyttene i andre land der det blir opptøyer, norske flagg blir brent og norske selskapet får problemer.

Regjeringen ønsker ikke en utvikling der hellige skrifter brennes eller vandaliseres. Det vil føre til økte spenninger i samfunnet. De som føler seg tråkket på, vil foreta mottrekk. Det kan utløse vold.

Regjeringen må regne med å bli kritisert for å ha tatt avstand fra Sians brenning av Koranen. Som under karikaturstriden vil noen mene at regjeringen undergraver ytringsfriheten ved aktivt å ta avstand fra brenningen.

Regjeringen har i denne saken vist at de aktivt støtter opp om ytringsfriheten ved å gi politiet beskjed om at det er tillatt å brenne hellige skrifter og at politiet ikke skal legge opp til en praksis der de forhindrer at dette skjer.

Justisminister Jøran Kallmyr ga tidligere denne uken et offentlig korrektiv til politidirektør Benedicte Bjørnland, som før demonstrasjonen i Kristiansand hadde gitt beskjed om at politiet skal gripe inn mot brenning av Koranen fordi dette kan føre til uakseptabl ordensforstyrrelse. En slik form for forhåndssensur er det ikke hjemmel for.

Vi får ta de problemene som følger av ytringsfriheten. Ytringsfrihet innebærer ikke bare en rett til å si hva man mener, men til å ytre seg på en måte som andre opplever krenkende.

Den som benytter seg av sin ytringsfrihet til å provosere og krenke, kan imidlertid ikke forlange eller forvente at regjeringen, politikere eller andre i opinionen skal stille seg bak dem. De må regne med ramsalt kritikk.

Det koster å bruke ytringsfriheten. I noen land venter forfølgelse og fengsel. I Norge er kostnadene beskjedne. Det gjør ikke stort inntrykk på SIAN at regjeringen tar anstand fra Koranbrenningen deres.

SIAN gnir seg fornøyd i hendene i disse dager. De har skaffet seg den oppmerksomheten de ønsker. Det mest effektive de som er dypt uenige med SIAN kan foreta seg, er å overse dem. Men det er lettere sagt enn gjort.