Likestilling i chic-lit og rosabloggenes tid

Ingen forkleinelse av NOVAs undersøkelse, som sikkert er seriøs så det holder. Det er vel heller vår egen yrkesgruppe som synes det er lettere å lage en god story om «kampen på hjemmebane» enn å se nærmere på sammenhengen mellom kjønn og avlønning i arbeidslivet. Kanskje ikke så rart. Skjeie-utvalget påpeker jo at menn fortsatt dominerer på toppen av næringskjeden – det være seg innen finans, industri og media.

Gjennom støyen fra støvsugerne har vi imidlertid registrert at utvalget anbefaler regjeringen å ta initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet.

– Avtalen bør omfatte bredden av likestillingsutfordringer i arbeidslivet, og strekke seg fra det nasjonale til det lokale nivået, sa utvalgsleder Skjeie da rapporten ble presentert.

I tillegg burde kanskje likestilling – eller likelønn – tas med i mandatet til det neste Holden-utvalget, der økonomiprofessor Steinar Holden skal gjennomgå den såkalte frontfagsmodellen og hvordan lønnsfastsettelse skjer – og kanskje burde skje – her i landet. Utvalget ble opprettet etter årets streik i offentlig sektor. Den endte som kjent med tvungen lønnsnemnd og svært liten gevinst for de streikende. Det var tredjepart – publikum – som ble mest skadelidende – ikke arbeidsgiverne i stat og kommune.

Likestilling handler i stor grad om likelønn. Men likelønn handler ikke bare om kjønn. Så likelønn er en komplisert materie. En ting er om kvinner og menn ikke får lik lønn for akkurat samme jobb. Slik praksis er det lett å fordømme, og den burde rett og slett forbys. Men hva om ulikhetene dreier seg om erfaring og ansiennitet – eller faktiske forskjeller i kvalifikasjoner og arbeidsinnsats? Da blir det straks mer kinkig. Men vi tror nok at dette ofte blir vikarierende argumenter – og at det like ofte dreier seg om gamle vaner som er vonde å vende for mannlige toppsjefer, eller om menn som er «tøffere» i forhandlinger enn kvinner.

Vanskeligere enn å vende vonde vaner, er det imidlertid å finne løsninger på likelønnsspørsmål der det dreier seg om noenlunde like lang utdanning, men ulike bransjer og sektorer. Skal sykepleiere ved offentlige sykehus tjene like mye som ingeniører i privat oljesektor? Da er det plutselig snakk om lik lønn for ulikt arbeid. Kjønnsaspektet spiller inn kun fordi det dreier seg såkalte kvinneyrker i offentlig sektor, som får mindre betalt enn lønnslederne i privat sektor. Men heller ikke mannlige sykepleiere får «oljeindustrilønn». Skjeie-utvalget foreslår også en stipendordning for studenter som velger fag med skjev kjønnsfordeling. Det kan gi flere kvinner i industri og finans, og kanskje enda viktigere – flere menn i omsorgsyrker. Men det vil jo ikke gi omsorgsyrkene vesentlig høyere lønn.

Noen yrkesgrupper tjener mye – andre mindre. Og det gjelder for begge kjønn. Slik fungerer kapitalismen og et noenlunde fritt marked. Samtidig er det en realitet at mange kvinner med høy utdanning tjener mye dårligere enn menn med lavere utdanning.

Det er mange gråtoner i debatten om likelønn og likestilling. Sikkert nesten 50. Men debatten er altfor viktig til at den skal drukne i artige krangler om husarbeid. Den kampen kan vi ta hjemme.