Menneskets forutsigbare bevegelser

Dette viser en ny dansk studie som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behaviour. Studien viser at mennesker nærmest bruker all sin tid på de samme 25 stedene i løpet av et år.

Begrensingene i bevegelsesmønstrene våre har rot i den menneskelige natur, konkluderer forskerne bak studien, Laura Alessamdretti og Sune Lehmann Jørgensen ved institutt for matematikk og datavitenskap ved University of London og Technical University of Denmark.

I filosofien jobber man mye med begrunnelsene for at vi gjør det vi gjør. Den norske filosofen Einar Øverenget, viser til at selv om vi bare har kapasitet til å ha 25 favorittsteder, så kan disse endres.

– Tallet 25 ligger der som en biologisk betingelse. Samtidig har vi evnen til å endre disse stedene. Men endringer krever vanligvis en form for refleksjon. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Jo, fordi vi har gjort det før eller fordi alle andre gjør det, sier filosofen.

Vanedyr

De fleste av oss står overfor uendelige muligheter når det kommer til hvor og hvordan vi bruker tiden vår. Allikevel viser denne forskningen at vi er vanedyr.

Er vi kjedelige? – Nei, svarer forskerne. «Vi er bare mennesker».

Undersøkelsen åpner opp for at vi kan velge nytt, men at det likevel handler om kapasitet.

Friheten vår er begrenset av mange biologiske forhold. Det er en begrensning som friheten vår utspiller seg innenfor, mener Øverenget.

– Mennesker er generelt redde for å bryte ut av vante mønstre. Vi er redde for det helt til det blir nødvendig – helt til det er farligere å ikke gjøre det. Vi gjør det vi gjør fordi vi har gjort det før.

Han forklarer at livet i stor grad handler om å repetere etablerte mønstre. Et annet trekk ved mennesker er imidlertid at vi ikke må repetere etablerte mønstre. Det er vanlig refleksjon: Skal jeg fortsette på denne måten, eller skal jeg endre meg?

– Mennesker kan tre ut av etablerte mønstre, men det krever noe av oss og vi må aktivisere vår fornuft. Vaner og rutiner på den ene siden og konformitet på den andre siden, er to ekstremt sterke drivere for det vi foretar oss. Frihet handler om å tre ut av mønstre som vi har vært en del av. Hvis vi lever i en tilstand av tankeløshet, vil vi i teorien ikke endre oss, sier Øverenget.

Sporer mobiltelfoner

Måten man forsker på menneskers bevegelsesmønstre på har gjennomgått en liten revolusjon de siste årene. Forskere kan nemlig følge med på hvordan vi beveger oss ved hjelp av mobiltelefonene våre.

– Sporing av mobiltelefoner har gjort det mulig å få konkrete tall. Dersom man skulle intervjuet noen om bevegelsesmønstrene deres, kunne noen ha sagt at de hele tiden er på farten, mens andre er mer hjemmekjære, sier Øverenget.

Funnene fra studiene viser at atferden vår er av en universell karakter: selv om vi alle har unike rutiner, ligner vi alle på hverandre. Studien gjelder på tvers av kulturer, alder og kjønn, noe som indikerer at denne begrensningen i bevegelser er forankret i menneskets natur.

Forskerne har sett på bevegelsene til 40.000 mennesker ved hjelp av mobiltelefoner som har blitt oppdatert hvert minutt de siste 24 månedene.

– Selvforståelsen kan noen ganger ikke stemme overens med det faktiske, noe som denne undersøkelsen tydelig peker på. Alle mennesker går igjennom det samme biologiske løpet. Vi ser ganske like ut over hele verden, sier filosofen.

Studien viser også at vi oppdager nye steder i løpet av hele livet, men at de fleste er konservative når det gjelder mobilitet.

Eventyrlystne

Den danske studien er den første i sitt slag som kartlegger hvordan mennesker opprettholder forbindelser – ikke bare med mennesker, men også med fysiske steder. Hjemmet, arbeidsplassen, barer, restauranter, parker og bussplasser.

– En vanlig oppfatning er at mennesker har føtter, ikke røtter. Vi antar at vi hele tiden er i bevegelse, men ikke fullt og helt ifølge denne undersøkelsen her, sier Øverenget.

Forskerne har funnet ut at vi er eventyrlystne nok til å tilføye nye steder til listen over våre 25 favorittplasser, men når det skjer, går det på bekostning av stedene som allerede er å finne på listen.

– Det er interessant å se på om det er ulikhetene eller likhetene som stikker dypest hos mennesker. Mennesker er ganske like i hvordan vi fordeler tiden vår, men ikke nødvendigvis i hvor vi bruker tiden vår, sier Øverenget.

I prinsippet har vi tid til å oppholde oss flere enn 25 steder, men vi gjør det ikke. Studien viser at mennesker som har kapasitet til å ha flere enn 25 favorittsteder, også klarer å opprettholde flere relasjoner. De som har færre steder de besøker, har færre relasjoner. Dette kan antyde at kognitive begrensinger spiller en rolle i hvordan vi bruker tid og omgivelsene våre.

Spå fremtiden

Hvis du ofte møter på de samme menneskene på dine stamplasser – til og fra arbeid, på kafeen eller treningssenteret, har du kanskje allerede gjettet at mennesker er forutsigbare vesen. Denne forutsigbarheten kan også brukes til å spå fremtiden.

Dersom man tenker igjennom hvor man spiste lunsj de siste dagene, kan man enkelt gjette seg til hvor man kommer til å tilbringe neste lunsjpause.

– En psykolog vil kanskje si at det at vi besøker de samme stedene har med trygghet å gjøre. En filosof ville sagt at det handler om rutiner. Personlig liker jeg å komme tilbake til steder, ikke nødvendigvis å oppdage nye plasser. Det handler om ønske om å ville gjenta noe, sier Øverenget.

Ikke overraskende, er det noen av oss som utforsker mer enn andre. På et hvilket som helst tidspunkt i livet kan vi besøke steder vi aldri har vært før. Vårt utvalg av favorittsteder er mulig å endre og tilpasses gjerne etter livssituasjonen vår. Analysen forskerne gjennomførte viser imidlertid, som nevnt, at vi dropper et favorittsted når vi legge r til et nytt sted blant våre topp 25 steder.

Det er alltid omtrent 10 steder hvor vi oppholder oss mindre enn 30 minutter om gangen og fire steder hvor vi oppholder oss mellom en halvtime og en time. Vi oppholder oss sjeldent mer enn 48 timer på et enkelt sted. Det er kun et fåtall mennesker som klarer å opprettholde flere enn 25 favorittsteder.

Lever livet på nytt

Rent biologisk lever vi lineært – fra start til slutt. Men eksistensielt lever vi sirkulært – gjennom året. Vi får sjansen til å leve livet på nytt hvert år. Det blir en ny bursdag, en ny julekveld og en ny nyttårsaften.

– Ofte sier vi at vi kan gjøre livet bedre i år enn i fjor. Vi gjentar og lever på nytt hvert år. Slik sett er det ikke så vanskelig å forstå at vi hele tiden har faste steder vi kommer tilbake til, sier Einar Øverenget.

Filosofen syns det er en spennende undersøkelse som også peker på det man omtaler som en moralfilosofisk utfordring. Den handler om at mennesker bruker sine evner til å tenke som grunnlag for handlinger.

– Denne undersøkelsen viser at det kan være trekk ved mennesker som stikker dypere enn den tankegangen. Det handler om at mennesker ikke har kapasitet til å oppholde seg på mer enn 25 steder i løpet av et år. Vi kan velge å legge til nye favorittplasser, men da faller andre bort. Det er interessant når man finner fram til trekk ved mennesker som ikke er kulturelle, men biologiske.