1 – 0 til Traaseth

Det menes mye om Anita Krohn Traaseth. Noen forguder henne – andre rygger.

Og noen vil bli kvitt henne.

Er det dårlig kjemi, dårlig dømmekraft, dårlig lederstil eller dårlige resultater som er grunnen til at styret i Innovasjon Norge et lite øyeblikk ønsket å «vurdere» Anita Krohn Traaseth som administrerende direktør?

Hvis årsaken er en av de tre første, så vil styret slite med å finne en anledning til å kvitte seg med Traaseth. Handler det om resultater i form av økt verdiskapning og flere arbeidsplasser, så kan man kanskje si at Innovasjon Norge ikke har levert til forventningene. Og dersom man videre vurderer organiseringen av hele det offentlige virkemiddelapparatet, kan det hende at man til slutt ikke finner plass til en som Traaseth – eventuelt at hun selv ikke ønsker å være med videre. Innvoasjon Norge – og administrerende direktør – bør uansett vurderes ut fra hva de leverer, ikke utfra kronikker og gamle blogginnlegg.

Vi får prøve å nøste opp i hvilke årsaker Dyb og styret måtte ha hatt for å forsøke å kvitte seg med Anita Krohn Traaseth akkurat nå.

Dersom tidligere styreleder Per Otto Dyb ville ta med seg Traaseth ut av Innovasjon Norge døra kun fordi de to ikke er særlig på nett, blir det for dumt. Næringsdepartementet har allerede gitt beskjed om at Dyb ikke vil få fortsette som styreleder, og selv om prosessen mot Traaseth skal ha begynt i november i fjor eller tidligere, vil en ny styreleder kunne få et bedre forhold til direktøren, og saken roer seg ned.

Men så enkelt kan det vel ikke være? Hva med lederstilen hennes? Anita Krohn Traaseth ble ansatt i Innovasjon Norge for å skape nytt liv i en organisasjon som utenfra ble sett på som nokså sidrumpa. Dette var tross alt det tidligere Distriktenes utbyggingsfond som noen år før hadde skifta til et stiligere navn. Traaseth skulle omstille og endre – i innovasjonens navn. Innovasjon Norge hadde fått sin del av «gullkortet» til daværende regjering under finanskrisen i 2008 og 2009. Næringsminister Trond Giske sa tydelig fra om at de mange millionene Innovasjon Norge fikk «ekstra» i kriseårene ikke ville bli et fast innslag på budsjettene framover.

Og Traaseth omorganiserte og kuttet. Mange ledere måtte gå, men mange nye kom også inn. Lederlønningene økte, og ble nesten like kule som navnet.

Ikke alle som mistet lønn og tittel tok det like pent, og noen protesterte både hjemme og ute. Traaseth mente seg utsatt for en drittpakke – et stadig vanligere fenomen for ledere som får motstand i dag. Hun svarte med å finne fram sin gamle blogg, «Tinteguri», og der drepte hun all intern motstand med blogginnlegget «Er're her det er party», som ga følgende beskjed til sutrehuene i Innovasjon Norge: «Vi vet hvor dere bor».

Det burde hun ikke ha gjort. Det var flere som uttrykte dyb skepsis.

En leder gjør ikke sånt, mente blant annet professor Tor Wallin Andreassen ved NHH:

«… synlige ledere som støyer. Her ødelegger de ikke bare for seg selv, men de forringer organisasjonskulturen og kan i verste fall redusere publikums holdning til selskapet. Det er ikke noe eierne er tjent med».

Men dette var i 2015. Traaseth innså tabben, og har – hvis vi skal tro både tillitsvalgte og dagens ledergruppe – gjort både bot og bedring. At både ansatte og ledere i Innovasjon Norge i dag slår ring rundt toppsjefen sin, tyder på at Dyb & co ikke hadde forankret sin eventuelle misnøye tydelig nok. Aftenposten har klart å spa opp én tidligere misfornøyd Innovasjon Norge-leder. Det holder ikke for å endre inntrykket av at Traaseth har festet grepet internt, etter en turbulent periode i starten.

Hva med eierne? Torbjørn Røe Isaksen har blandet seg inn i denne saken på merkelig vis. Han vil tydeligvis at Traaseth fortsetter – uten styreleder Dyb. Men Isaksen og departementet kontrollerer «bare» 51 prosent av selskapet. Fylkeskommunene i Norge eier resten. Kan det være ute i fylkene misnøyen ligger? Mener de at Oslo og Traaseth tar for mye av glansen?

Blogginnlegget om internt party handler også om dømmekraft. Mange vil være enige i at det var et eksempel på dårlig sådan. I tillegg trekkes Traaseths smule kritikk av norsk oljepolitikk fram som eksempel på det samme.

I kronikker og i debatter har hun fremført argumenter om at norsk oljepolitikk og norsk klimapolitikk ikke henger sammen. De går i hver sin retning dersom målet er «et grønt skifte».

Dette er ikke næringsnøytralt, mener kritikerne. Og dem er det nok av. Mange med stor innflytelse. Oljebransjen lyttes til her i landet.

At sjefen for Innovasjon Norge ikke skulle kunne tenke høyt og stille kritiske og vanskelige spørsmål om norsk næringspolitikk virker imidlertid veldig defensivt. Det har i alle fall ikke næringsministeren brydd seg nevneverdig om, da det i siste instans var han som «reddet Traaseth» og stanset prosessen mot henne.

Men oppnår Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth de resultatene man kan forvente? De disponerer tross alt mer enn sju milliarder skattekroner til sine satsinger på vekst og gründerskap? En rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2016 viser at den innsatsen Innovasjon Norge legger ned, og alle de milliardene de bruker på å sprake i gang vekst og lønnsomhet i norske virksomheter, ikke er alt for mye å skryte av.

SSB er ikke synlig imponert over gründersatsingen til Innovasjon Norge: «En betydelig andel av støtten fra Innovasjon Norge gis til gründerforetak. Men vi finner ingen signifikante effekter av dette på gründerforetakenes verdiskaping. Hovedinntrykket er at satsingen på gründere ikke har vært noen ubetinget suksess», skriver SSB i sin rapport.

Debatten om effekten av virkemiddelapparatet pågår både i næringslivet, på Stortinget og i forvaltningen. Blant annet snakkes det om å dele opp eller slå sammen – for eksempel Siva og Innovasjon Norge. Dagens Perspektiv har flere ganger skrevet om næringslivsaktører som mener det er vanskelig å manøvrere i «jungelen av virkemidler». Dette er en utbredt holdning i næringslivet.

«Problemet er at det er vanskelig å orientere seg blant alle disse ordningene. Vi trenger et mer samkjørt og mindre byråkratisk virkemiddelapparat», sa for eksempel direktøren i Norsk industri, Stein Lier-Hansen til Dagens Perspektiv i fjor.

Dersom «noen» vil bytte ut Traaseth», er det nok argumenter som resultater og organisering av virkemiddelapparatet som må løftes. Om styret og direktør blir uenige om strategien videre, blir det vanskelig for henne å fortsette.

Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth liker nok ikke SSBs nøkterne analyser av «resultater». Traaseth vil heller snakke om alt det positive Innovasjon Norge og gründerne får til. Og hun snakker mye.

Hun holder taler. Hun har etablert framførelsen av «Innovasjonstalen» som en årlig begivenhet – i ren Norges Bank-stil. Det er et dristig grep. Vi har hørt på henne. Og hun er god på scenen. Men er innholdet like «viktig» som sentralbanksjefens årlige oppsummering fra bankhvelvet? Neppe. I alle fall ikke ennå.

Innovasjonstalen 2016: Næringslivet ser ut. Ut av Norge

Innovasjonstalen 2017: Offentlig sektor som prøvekanin

Årets innovasjontale skal avholdes 31. mai – i selveste Rådhushallen i Oslo. Både Erna Solberg og Gro Harlem Brundtland kommer.

Men kommer Traaseth selv? Vi tror det. Det blir nok party.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---