Samfunn
1 av 4 har gått ned i inntekt under korona
Inntektssvikten slår hardest ut blant unge. 41 prosent av i alderen 18-21 år og 37 prosent av dem mellom 22-37 år sier at inntekten deres er redusert som følge av koronautbruddet.
Det viser European Consumer Payment Report, som inkassoselskapet Intrum har gjennomført i 24 europeiske land, blant dem Norge.
Tøffest for de unge
Svært mange har opplevd at inntekten er blitt lavere de siste ni månedene, og undersøkelsen viser at pandemien slår hardest ut på unge og de med lav inntekt fra før.
41 prosent av unge i Norge mellom 18-21 år og 37 prosent av dem mellom 22-37 år sier at inntekten deres er redusert som følge av koronautbruddet. Samtidig sier fire av ti personer (37 prosent) med lav inntekt at de har hatt et inntektsfall på grunn av pandemien, mens ytterligere 24 prosent sier at de kan få en nedgang snart. Til sammenligning svarer kun to av ti personer (19 prosent) med høy inntekt at inntekten deres er redusert som følge av pandemien.
De med mest sparer også mer: 20 prosent av de norske respondentene med høy inntekt sier at de sparer mer enn før pandemien, mot 12 prosent av dem med lav inntekt. Lavere forbruk på ferier, restaurantbesøk, transport og andre tjenester som er begrenset av sosiale restriksjoner er hovedårsaken til den økte sparingen, heter det i undersøkelsen.
Vår bekymring er at det vil kunne oppstå større og vedvarende inntektsforskjeller mellom nordmenn hvis denne utviklingen fortsetter
Norge faller på europeisk rangering
Undersøkelsen, som er ment å speile europeiske husholdningers økonomiske «velvære», er gjennomført for andre gang i år. European Consumer Payment Report rangerer forbrukernes «økonomiske velvære» utfra respondentenes evne til å betale regninger, sparevillighet og økonomisk forståelse. I fjor endte nordmenn på en åttendeplass totalt, mens vi er «rykket ned» til nr. 13 på årets rangering. På alle indikatorene gjør nordmenn det dårligere i år: Når det gjelder evnen til å betale regninger faller «vi» fra 4. til 8. plass. Vi sparer litt mindre enn før også, og rykker ned fra 9. til 10, mens vi dette fra 6. til 9. plass i «økonomisk forståelse».
Land som Tyskland, Østerrike, Sverige og Estland er alle rangert over Norge på de ulike indikatorene. De store utslagene på Intrums rangering fra i fjor til i år, forklares med koronakrisen. Landene har håndtert krisen ulikt. For eksempel har de baltiske landene taklet krisen bedre enn forventet, og rykket langt oppover fra nederste del av listen i løpet av det siste året. Omvendt er ståa i Sør-Europa, der Spania og Italia faller kraftig på rangeringen for «økonomisk velvære».
Bekymret
– Undersøkelsen viser at koronapandemien slår ujevnt ut på folks privatøkonomi, og det gir grobunn for økte inntektsforskjeller i Norge. Det er særlig yngre grupper og de med lav inntekt som rammes hardt økonomisk av denne krisen, mens flere av dem med høy inntekt faktisk klarer å spare mer, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Lindorff, som er en del av Intrum-konsernet.
− Vår bekymring er at det vil kunne oppstå større og vedvarende inntektsforskjeller mellom nordmenn hvis denne utviklingen fortsetter, påpeker Hjellegjerde Martinsen.
Under press
Arbeidsledigheten i Norge er dobbelt så høy som før pandemien og husholdningenes disponible inntekter har nå falt to kvartaler på rad. Det merker mange på lommeboka, ifølge Lindorff.
I november pådro privatpersoner i Norge seg syv prosent flere inkassosaker sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge tall fra Lindorff. Økningen er den første siden juni og kommer av at flere husholdninger ikke har betalt regninger på forbruksvarer, strøm og telefonitjenester.
– Mange av dem som har mistet jobbene sine under denne pandemien kommer fra lavtlønnede yrker og har ikke ekstra midler å ta av, noe som setter privatøkonomien deres under et betydelig press. Dette kommer også frem i inkassotallene for november hvor økningen i krav viser at flere sliter med å dekke de daglige utgiftene sine, sier Siv Hjellegjerde Martinsen.