12 ledere vi husker fra året som har gått

Mye er sagt både av og om ledere i Norge det siste året. Vi har forsøkt å kåre de ypperste. Og for å gjøre det litt vanskeligere for oss selv, har vi droppet politikerne. I så fall hadde Anders Anundsen vunnet på walkover: Fangetransporter til Nederland og Kyrksæterøra, verdensrekord i antall «hadde ikke anledning til å stille» i Dagsnytt 18 og selvsagt egen promovideo på statens regning.

Nei, vi må jobbe litt for saken. Årets utvalgte ledere har vært krydder i vår daglige dont. De er med på listen fordi de har utmerket seg ved å gi litt ekstra. Det holder ikke å tjene penger eller nå sine vedtatte mål for å vinne her.

På denne listen kommer de som handler utenfor boksen. Eller som ramler ut av den.

Men i vår jakt på gode krydderkandidater får vi atter bekreftet norsk nærings- og samfunnslivs skjeve kjønnsbalanse.

Vi vil derfor benytte denne anledning til å på det sterkeste oppfordre norsk næringsliv å jobbe for flere kvinnelige toppledere. Vi innser at vår liste blir alt for mannstung. Og vi nekter å tro at det ikke finnes flere inkompetente kvinner der ute.

Her er vår mannsdominerte liste:

Petter Stordalen: Baconkongen som fortalte hemmeligheter

– Jeg skal fortelle deg en hemmelighet, sa Petter Stordalen, og fortalte hvor høy han egentlig er. (Foto: NTB-scanpix).

Skrev boken «Jeg skal fortelle deg en hemmelighet». Og det var det selvhevdende faktum at han er 171 cm høy, og ikke 169, slik mange ifølge ham selv, tror som var det viktigste for ham å få sagt.

Men det som fikk Stordalen inn på lista i år er verken at han er harry på Skavlan eller publiserer sine hemmeligheter i bokform. Nei, Stordalen på TV er vi blitt vant til. Det som gjorde utslaget var at han ville nekte sine hotellgjester bacon til frokost.

Slik gjør man ikke ustraffet i Norge, og Stordalen måtte gjøre «bacon-retrett», ifølge VG.

Men Petter er Petter, som de sier om Northug. Og Stordalen kom raskt tilbake på det sporet vi kjenner ham i.

«Hos oss er gjesten sjefen», sa Stordalen.

Og dermed var han og hans hoteller atter i vinden. Muligens ligger noe av hemmeligheten hans der et sted.

Bjørn Kjos: Bok om egen fortreffelighet – og andres udugelighet

– Det finnes mange eksempler på at fagforeninger har drept flyselskaper, så alt er mulig, sa Bjørn Kjos og skrev bok. (Foto: NTB-scanpix).

Som Petter Stordalen har også Bjørn Kjos begått en bok i år. Men der Stordalen forteller hemmeligheter, vil Kjos fortelle om seg selv og om to av sine ansatte at han virkelig ikke liker noe særlig. Etter en opprivende streik blant Norwegians piloter, kunne Kjos i boken sin fortelle at i Norwegian så er alle en del av den samme store, lykkelige flyfamilien. Bortsett fra et par av fagforeningsrepresentantene. De var ikke ute etter å mele sine medlemmers kake. Nei, de var ikke en gang ute etter å mele sin egen. De ville tvert i mot ødelegge for alle, og særlig før stakkars Bjørn. Han som bare vil godt. Han med den artige latteren og uformelle stilen. Han som gir penger til Unicef og alt mulig. Selv om han bor i Norge og må betale skatt.

Bjørn, vi føler med deg! Tenk å ha ansatte som driver med fagforeningsting midt i arbeidstida! Du ville jo bare utfordre den norske modellen for arbeidsavtaler. Selvsagt var den klar for skraphaugen. Vi har jo hatt sånne avtaler siden 1935. At noen usle, overbetalte norske piloter ikke vil innfinne seg med thailandske lønnsvilkår er direkte ufint.

Vi skåler for deg, Bjørn, og håper du vil være like blid i 2016.

The Telenor Trio: Mannskor med CV-en i orden

– Når du ser på det totale antallet mennesker, tror jeg nok vi skal erkjenne at det er noen færre gode kvinnelige lederkandidater, sa Sven Aaser (i midten). Jon Fredrik Baksaas og Sigve Brekke synger med. (Foto: NTB-scanpix).

Telenor må representeres på lista. Men med hvem? Det er jo så mange å ta av? Godt å ha gamle Arbeiderparti-slagord å lene seg på når vanskelige avgjørelser må tas: «Alle skal med». Alle tre. Både Jon Fredrik Baksaas, Sigve Brekke og Svein Aaser.

OK, så er både Baksaas og Aaser er ute av Telenor nå. Men de har begge gjort en formidabel jobb med å ruske litt opp i det selvgode omdømmet til vår alles kjære mobilgigant. Og Brekke forsøker å følge opp så godt han kan. Det har han også skrevet på CV-en sin.

Det ryktes at de tre Telenor-karene pleide å starte sine ledermøter med en liten trall. Melodien er den gamle Temptations-hiten «My girl». Refrenget går sånn på telenorsk:

«Hei-a, gutta
Vimpel-kom å få og ta
gutta…
Vi heier på gutta
(ohh, ooo…)

«The Nude Dude»: Stein Erik Hagen

– Jeg er åpen for alt og vil ikke spå om fremtiden. Akkurat nå har jeg det veldig bra, sier Stein Erik Hagen i et VG-intervju. Sa, sa, sa. Bra, bra bra – spa. (Foto: NTB-scanpix)

Man kommer aldri utenom Stein Erik Hagen. Selv om vi så gjerne ville. Men han har satt sitt preg på nok et år. Det kan virke som om det er på Skavlan det skjer. Der røpes hemmelighetene. Hagens hemmelighet var at han er homofil…. Eller var det kanskje bifil?

Også sykdom gjør Hagen til noe positivt. «Kreften har vært en velsignelse. Den har gjort meg mer tolerant og rundere i kantene», sier han til Dagbladet.

Vi synes det er flott med menn som står fram, men må man stå fram så mye og så ofte som Stein Erik?

Men Hagen er først og fremst gründer og businessmann. Og i år skulle han skape noe annet enn Grandiosa og billigbutikker. Han ville bli husket for noe som er mer «Stein Erik». Det ble Nordens største spa på Kolbotn. Sammen med datteren Camilla har han gjennom familieselskapet sitt investert hundrevis av millioner i «The Well» – et spaanlegg med nakenhet og velvære.

«Det er business, men også en drøm og lidenskap», sier han beskjedent til Dagens Næringsliv.

Vi har garantert mer i vente neste år.

Anita Krohn Traaseth: Drittpakkeoffer som driver «Management by blogging around»

– Blogging er terapi for meg, skal Anita Krohn Traaseth ha uttalt. Det tror vi så gjerne. (Foto: Innovasjon Norge)

Endelig en verdig dame! Anita Krohn Traaseth var lenge så skoleflink og skikkelig at hun må ses på som en liten overraskelse i dette heatet der mange har kjempet i toppen i årevis. Men Traaseth satt inne en skikkelig sluttspurt. Etter en nølende start på året med drømmeløfter og dialogmøter om norsk innovasjon i ren Støre-stil – var det vanskelig å finne noe håndfast dumt ved henne. Men i november kom hun på banen. Det skulle kuttes i Innovasjon Norge, og plutselig ble noe sure. Ikke alle som mistet lønn og tittel tok det like pent, og noen protesterte både hjemme og ute.

Traaseth mente seg utsatt for en drittpakke – et stadig vanligere fenomen for ledere som får motstand i dag. Hun svarte med å finne fram sin gamle kvinneblogg, Tinteguri, og der drepte hun all intern motstand med et offentlig blogginnlegg som i sin selvhevdende girlpower-stil ga følgende beskjed til sutrehuene i Innovasjon Norge: «Vi vet hvor dere bor».

Traaseth dro dermed til med et drømmeløft rett inn på krydderlisten.

Per Mathias Høgmo: Innovasjon og involvering fra et taktisk geni

– Vi har en god utvikling i laget, sier Per Mathias Høgmo etter kamp. Etter hver kamp. (Foto: NTB-scanpix).

– Landslagstrener Per Mathias Høgmo ville gjerne utvikle en prestasjonskultur blant fotballgutta. Flytsoner og optimalisering var Høgmos innovasjon på landslagstreningene. Det gikk jo bra…

– Når gutta på fotballandslaget hører Per Mathias Høgmo snakke om innovasjon, så tror de det handler om noe ut på vingen et sted, sa en tidligere fotballtrener til Dagens Perspektiv i et svakt øyeblikk dette året.

Vedkommende hadde nok rett. Begrepet opp som en løve og ned som en fell, passer godt på Per Mathias Høgmo. Men jobber du i sporten, må det gjentas:

• Opp som en løve 1: Høgmo innga håp i nasjonen før EM-kvaliken. Utviklingen i laget var god.
• Ned som en fell 1: Etter uavgjort hjemme mot Aserbajdsjan var alt håp ute. Noen må gå.
• Opp som en løve 2: Seire over Kroatia og Bulgaria gjorde oss nærmest klare for EM. Utviklingen i laget var god.
• Ned som en fell 2: Tap mot «drømmemotstander» Ungarn i play off-kampene. Høgmo ble atter offer for kjeft, særlig fordi han spilte uten spiss i en kamp han måtte vinne.Men utviklingen i lage var ikke så verst.

– Vi har en god utvikling i laget, sa Høgmo da EM-drømmen brast i Budapest.

Yeah, sure. Vi kom ikke til EM, men utviklet oss godt…

Bergen som sådan: Et helvete for ledere

– I Bergen er det helt vanvittig, sa bergenser og professor Frank Aarebrot om valgkampen i 2015, Men det er ikke bare på toppen av bypolitikken man finner det glade vanvidd i Bergen. (Foto: Dreamstime).

Ok, så er/var Trude Drevland politiker, men selv uten den reiseglade tidligere ordføreren, så gjør flere ledere fra Bergen det skarpt i år.

Brann var rykket ned og trener Richard Nordling var kjappjaget. Politiet gikk fra skandale til skandale, og til slutt måtte politimester Geir Gudmundsen ta sin batong og gå. Så bakpå var politiet i Bergen at de i høst har måttet fly inn hjelp fra andre politikamre for å få hjelp til å behandle ferdig alle sakene. TV2 erkebergenser Davy Wathne var så lei av all elendigheten at han klaget sin nød gjennom et innlegg i VG:

«Byen er ute av stand til å drive et akvarium uten å måtte stenge på grunn av personalkonflikter. Det er opprivende rettsaker på Den Nationale Scene, og på Fisketorget er det rotter. Politikerne våre er like evneløse som fotballederne. Vi får jo ikke til noen ting. Hva har egentlig Bergen bidratt med siden Ole Bull og Edvard Grieg?», skriver han. Heldigvis har Bergen fortsatt Frank Aarebrot og Davy Wathne selv.

Magne Lerø: Telenor-groupie og kontrollkomité-freak

– Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fortsetter under Martin Kolbergs ledelse sitt formalpolitiske spill og undergraver hva konstitusjonell kontroll innebærer, skriver redaktør Magne Lerø. Igjen og igjen og igjen. (Foto: NTB-scanpix).

Man kan ikke kaste stein når man sitter i glasshus, heter det. Vel, vi prøver. Dagens Perspektiv og Ukeavisen Ledelses aldri hvilende sjefredaktør Magne Lerø har skrevet noe sånt som rundt 300 lederkommentarer i løpet av året. Gjennom det arbeidet har han blant annet lært at ordet flyktninger har bokstaven "t" i seg (det heter ikke flytninger, Magne!).

Vår analyseavdeling har imidlertid estimert at rundt 40 prosent av alle lederne handler om enten Telenor eller Kontroll og konstitusjonskomiteen på Stortinget – eller aller helst; om begge deler. Hver gang komiteen har en høring på gang, kan vi andre i redaksjonen høre det fra sjefens kontor. Da tastes det enda hardere enn vanlig.

Martin Kolberg: Du blir iakttatt! Vi tror nesten du bør kalle Lerø inn til en egen høring, så kan han ta ut sin frustrasjon direkte med deg og resten av kontrollgjengen.

Per Boye Hansen: For god sjef for denne verden

– Jeg hadde mye på hjertet, men ble nektet å utale meg, sa – og skrev – Per Boye Hansen i 2015. (Foto: NTB-scanpix).

Han kom, han sang ut, og forsvant. Operasjef Per Boye Hansen er ifølge fagforeninger og kolleger og alle som har truffet fyren, en tyrann. Vel, det finnes dem som forsvarer ham. Noen adelige kunsthistorikere på Kontinentet, mener allmuen ikke makter å se geniet bak tyrannen. Han lager jo kunst! Litt pussig da at det var de kunstnerisk ansatte ved Den norske opera og ballett han var aller mest i tottene på.

Selv skrev Boye-Hansen et sju siders offentlig brev, der han la fram fasiten for operakonflikten – hans egen versjon.

Det hjalp ikke. Åremålet som operasjef ble ikke forlenget. Det mener mange er en tragedie. Andre hevder at dramaet ved operaen ikke kunne fortsette. Uansett, 2015 var siste akt på Operaen for Boye Hansen. Teppefall.

Per Høiby: Den første i First House

– Selvsagt er det umusikalsk å sende en slik regning. Vi kan ikke gjøre annet enn å legge oss helt flate, sa Per Høiby til Aftenposten om den heltemodige faktureringen i Telemark. (Foto: NTB-scanpix).

Det er godt vi har First House. Nå har liksom alle de andre PR-byråene bitt så kjedelige og stuereine at vi i media ikke finner noe å skrive om dem. (Kanskje vi uten å vite det skriver om kundene deres i stedet…?)

Men så har vi guttene i Inkognitogata. De med Oslos blåeste dresser: First House.

Trenger du arbeidsplasser i ditt fylke? Ring eller send en mail. De er unike. De har unik kompetanse. Og de har en unik faktureringsgrad.

År etter år så leverer First House valuta for pengene. I år var det særlig Telemark fylkeskommune som måtte levere valutaen da, men det var First House som ga pengene ben å gå på. En restaurantregning fra Lofoten fiskerestaurant på Aker Brygge kom på over 13.000 kroner selv om Frps Bård Hoksrud bare drakk cola. Softis med strø, er blitt en del av diettskjemaet ved de fleste arbeidsplasser nå, sammen med Snickers og ostepølse. Alt kan repareres, sang Jokke. Alt kan faktureres synger de i First House.

Oppdraget? Å skaffe nye arbeidsplasser til Telemark. Resultat? Foreløpig ingen. Og den første i First House, Per Høiby tok i bruk moteordet «umusikalsk» da han skulle erkjenne at han og vennene hans kanskje hadde vært i overkant faktureringskåte.

Men hallo, er're så nøye 'a? Det er prosessen som teller.

Fredsduen som gikk til strid: Geir Lundestad

– Jeg er lei meg, sa Geir Lundestad etter bråket rundt boken Fredens sekretær. Vil ha egentlig bare ha fred? (Foto: NTB-scanpix).

Fred i vår tid handler om ikke å skrive bok. Det klarte ikke avtroppende sekretær i Den norske nobelkomité Geir Lundestad å unngå.

I boken Fredens sekretær skriver Lundestad om komiteens mange hemmeligheter – og særlig om komitéleder Thorbjørn Jagland.

«Jaglands teft for hva som passet seg, var usikker. Som stortingspresident holdt han en takk-for-maten-tale på nobelbanketten som besto av syv-åtte vitser. De fleste var ganske dårlige; ingen av dem hadde noe med prisvinneren å gjøre. Folk lo, men det var mest av oppgitthet», skriver Lundestad i boken sin.

«Jeg kom etter hvert frem til at det var feil at Jagland ble valgt inn i Nobelkomiteen», står det å lese. Andre karakteristikker av Jagland fra Lundestads penn er at han hadde «overraskende brister i kunnskap», var «svært diskret» og ikke var «villig til å lære av andre». Engelkunnskapene og vitsene til Jagland får også gjennomgå.

Men som forfatterkollega Bjørn Kjos, skriver Lundestad om seg selv i særdeles rosende ordelag. Under lanseringen av boken sier Lundestad at forfatteren nok kommer mer heldig ut enn andre i boken, men han understreker at han er «en likandes kar».

«Geir Lundestads selvbilde er usedvanlig robust», skriver Aftenpostens Harald Stanghelle.

Der traff han usedvanlig godt.

Kronprins Haakon: Med hemmelig venn på drømmeferie

– Æh... Det var en venn som inviterte. Jeg vil ikke si mer egentlig, jeg. Men alstå... Hva har man vel venner til? For eksempel å reise på ferie med. (Foto: NTB-scanpix).

Slapp av, Mette Marit var med. Men drømmeferien forgikk på en luksusyacht som ingen vet hvem eier. Ingen i presse-Norge i alle fall, og slikt blir det bråk av.

Det koster rundt 2 millioner kroner, i uka å leie luksusyachten «Mia Elise» som kronprinsparet var på ferie i Middelhavet med. Ifølge Dagbladet – og alle andre blader med nese for kongestoff – består «Mia Elise» av tre etasjer, med et jacuzzi under åpen himmel på øverste dekk. Det er også et treningssenter og et luksuriøst TV-rom om bord i den 50 meter lange yachten som er utstyrt med flere luksuriøse soverom og oppholdsrom, heter det. Det som gjorde denne historien delikat, var at kronprinsparet ikke ville fortelle hvem som inviterte dem med på båttur. Ikke hvem som betalte gildet heller. Var det en som kunne kreve gjengjeld i form av kongelige fordeler eller gode forretninger i Kongeriket? Eller hadde de betalt selv – av sin egen appanasje? (Er det detta skattepenga våre går til?) Hva har monarkiet å skjule? Hvilken ubehagelig sannhet er det offentligheten for all del ikke må vite om? Spørsmålene var mange, og de vokste lenge i styrke.

Situasjonen var kinkig for kronprinsparet. En tydelig ubekvem Kronprins Haakon forsøkte å snakke seg vekk fra å svare på spørsmålene fra NRK TV, men endte med å snakke seg ut i tåkeheimen.

Heldigvis var han heldig med været i ferien.

Forventningene til 2016 er himmelhøye!

Godt nyttår!