Nyskaping
160 millioner til IKT-prosjekter
Forskningsrådet setter av til sammen 160 millioner til 23 prosjekter for å styrke grunnleggende IKT-forskning.
Kompetansen denne forskningen gir skal bli en langsiktig ressurs for digitalisering i næringsliv og offentlig sektor.
– Digitaliseringen av samfunnet vårt stiller store krav til kunnskap og forskningsaktivitet innenfor IKT. Prosjektene som nå er innvilget, skal flytte forskningsfronten, sørge for viktig kompetansebygging og skape nye muligheter på kortere eller lengre sikt, sier Hilde Erlandsen, Forskningsrådets digitaliseringsekspert, i en pressemelding.
Pengene kommer fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justisdepartementet.
– Vi satser på muliggjørende teknologier i vår langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Her trenger vi gode samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet. Det får vi med disse prosjektene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Den teknologiske utviklingen skjer i stadig raskere tempo. For at Norge skal lede an i det digitale kappløpet, er det viktig at vi styrker grunnleggende IKT-forskning. Det kan bidra til den digitale omstillingen vi trenger, nytt næringsliv og økt kompetanse, sier næringsminister Monica Mæland.
Tre tidshorisonter
Prosjektene som har fått midler, fordeler seg i tre kategorier med ulik langsiktighet: De av prosjektene som adresserer nær tidshorisont og implementering er kjennetegnet ved et bredt samarbeid med næringslivet. De retter seg inn mot muligheter og utfordringer blant annet innenfor produksjonsprosesser og maritime tjenester.
På mellomlang tidshorisont gir utlysningen prosjekter som flytter forskningsfronten innenfor kompetanseområder som norsk næringsliv vil være avhengig av fremover, og som vil fortsette å drive digitaliseringen i stadig nye sektorer.
Et mindre antall prosjekter adresserer en fjern tidshorisont. Disse prosjektene er preget av høy risiko, men vil kunne bidra til gjennombrudd som kan innebære nye markeder og verdiskaping i fremtiden.
– De mest langsiktige prosjektene skal sørge for at det finnes fremtidig kompetanse på de områdene man i dag tror at det vil bli behov for i fremtiden, sier Erlandsen.
Data og tjenester overalt
Prosjektene faller under paraplybegrepet «Data og tjenester overalt» og omfatter forskningsområder som blant annet tingenes internett, trådløse infrastrukturer, kunstig intelligens, autonome systemer og robotikk.
Prosjektene er lagt til forskningsinstitusjoner, og mange har bedrifter som samarbeidspartnere. Prosjektene som har fått støtte viser god spredning, både geografisk og med tanke på ulike forskningsinstitusjoner. To av prosjektene svarer på utfordringer som ble formulert av et ungdomspanel bestående av elever fra seks videregående skoler høsten 2016. Alle prosjektene vil bli evaluert av internasjonale eksperter etter et halvår med tanke på å finne riktig dimensjon på prosjektet basert på de erfaringene som er opparbeidet.
– Vi har store forventninger til de nye prosjektene. Produksjon, forvaltning og bruk av stadig økende mengder av elektroniske data og digitalt innhold spiller en hovedrolle innenfor flere samfunnsutfordringer. Det er også stor etterspørsel etter ny kunnskap og kompetanse både i næringslivet og i det offentlige, sier Erlandsen.