2017: Året for handelskrig

OBSERVERT - Mye tyder på at internasjonal handel har nådd sitt høydepunkt og nå står foran en periode med nedgang. Handelsavtalen mellom EU og USA, TTPP, har møtt veggen. Det samme skjedde med avtalen over Stillehavet, TPP. En avtale mellom Canada og EU ble en stund stoppet av en liten gruppe Vallonere i Belgia. Global handel som andel av BNP har heller ikke økt på flere år. For å låne et uttrykk fra oljebransjen; vi har nådd Peak Trade.

Det er på ingen måte alle som sørger over utviklingen. Selv om handelsteori peker på at handel kun skjer når begge parter i handelen har noe å tjene på det, var det jo aldri å enkelt. Når polske ufaglærte kommer til Norge og kan leve med lavere betaling for å pusse opp badet ditt, taper norske håndverkere.

Under et seminar ved Økonomisk institutt på Blindern høsten 2002 pekte økonomene på at kaken blir større av handel. Nå må vi bare delen den skikkelig, slik at taperne ikke får for store problemer, sa de. Statsviteren i panelet var uenig. Han pekte på at man kanskje ikke med en gang, men i nokså nær fremtid –15 år eller så, ville få en voksende gruppe som samlet seg politisk og ville kunne endre spillereglene i demokratiet og økonomien. La oss kalle dem ”sinte menn”. I Norge har egentlig ikke statsviteren fått rett, i hvert fall ikk ennå. Til nå har fagbevegelsen delvis vunnet frem med sine krav om at staten må motarbeide sosial dumping. Dessuten har vi hatt oljepenger på smøte folks temperament med.

Men slik er det jo ikke i den virkelige verden.

Proteksjonisme med Trump

Den største utfordringen for globaliseringen er det president-elect Donald Trump som står for. Hemmeligheten bak Trumps valginnspurt er faktisk ganske enkel. I de siste månedene reiste han frenetisk rundt i det amerikanske rustbeltet – hvor mange har mistet sine godt betalte industrijobber de siste tiårene. I en artikkel på nettstedet Vox.com gir journalist Mike Konczal en gjennomgang av hva han sa i talene sine der.

Han snakket ikke først og fremst om globalisering eller automatisering og hvordan økonomien kan fungere for alle, men om jobber, jobber og atter jobber. Dersom han ble president, skulle alle få tilbake sine godt betalte jobber i industrien, var budskapet som ble hamret inn gang etter gang.

Det løftet er det får eksperter som tror han kan holde. Globaliseringen er ikke en trend man bare snur sånn uten videre. Så lenge det er billigere å produsere biler i Mexico og sko i Kina, vil bedriftene fortsette med det. Restriksjoner i inngåtte handelsavtaler gjør det dyrt og komplisert å bryte med reglene med tollmurer eller på andre måter, uten å måtte kaste hele avtaleverket på båten.

Men selv om Trump har gått tilbake på mange av løftene sine allerede, han skal for eksempel ikke lenger ”drenere sumpen” – eller rydde opp i korrupsjon og innsidehandel i Washington D.C., ifølge Newt Gingrich som har innsikt i Trumps innerste kretser, har han så langt ikke veket en tomme på handelsområdet. Utnevnelsen av Peter Navarro til leder for et eget handelsråd rett før jul har tvert imot styrket troen på at han ønsker å begrense internasjonal handel som fører til tap av amerikanske arbeidsplasser.

Navarro er forfatter av bøkene ”Death by China” og ”Crouching Tiger: What China´s Militarism Means for the World” og underviser ved Universitetet i California ved Irvine. Han har en doktorgrad fra Harvard. I bøkene sine legger han frem argumenter for at USA og Kina er i en pågående handelskrig og at Kinas geopolitiske ambisjoner før eller senere vil føre til en faktisk krig med USA.

Navarro ble allerede under valgkampen erklært en av USAs mest innflytelsesrike økonomer på grunn av Trump ros av bøkene og mye av innholdet – at USA må bli tøffere med Kina for å hente de gode industrijobbene hjem igjen. Han har selv laget og finanisert dokumentarer av bøkene sine som nylig ble gjort tilgjengelig på YouTube.

Dokumentaren er visstnok ifølge en filmanmelder hos Politco "en grusom filmatisk opplevelse, men brutalt effektiv propaganda - som kan forklare hvorfor Trump likte den så godt".

Navarros handelsråd blir ikke alene. Milliardæren Wilbur Ross som er utnevnt til handelsminister, ønsker å utelate US Trade Representative, kontoret som vanligvis tar seg av handelsavtaler. I stedet skal Ross bygge opp en over-departemental organisasjon som skal sikte seg inn på å få industrijobber tilbake til USA.

Vanskelig strategi

Det blir ikke enkelt for Trump og kabinettet hans. Planene hans henger ikke helt sammen ennå. For eksempel vil økt bruk på infrastrutur i USA føre til høyere renter som vil føre til at internasjonale penger strømmer til USA og styrker dollaren. Dermed blir amerikanske varer klare seg dårligere på eksportmarkedet, og man er tilbake til start igjen.

Lederskribenten i Financial Times peker på at det vil bli opp til den amerikanske Kongressen å stoppe de proteksjonistiske tiltakene til Trump. Avisen, som mer enn noen annen avis må sies å være globaliseringens fremste talerør, peker på at globaliseringen har overlevd mye opp igjennom historien, men at populismen til Trump vil bli den største utfordringen på mange tiår. Der i gården reder man for handelskrig – Peak Trade møtes med frykt.

Peak Oil-teorien skulle føre til sterkt økende og evigvarende høye oljepriser ved at man nådde det maksimale nivået på oljeproduksjonen. Vi har sett hvordan det gikk.