Foreslår å kvotere inn funksjonshindrede ved nyansettelser i kommuner

Utvalget har utredet situasjonen til funksjonshindrede i Norge og utarbeidet en rekke anbefalinger og forslag. Tiltakene skulle fremme likestilling, hindre diskriminering og bidra til at også funksjonshindredes menneskerettigheter blir oppfylt.

Funksjonshindredes deltakelse i arbeidslivet, eller mangel av den, skulle være sentralt i utredningen.

Veldig mye arbeid gjenstår

I går overleverte utvalgsleder Nils Kristian Bogen den offentlige utredningen (NoU 2023: 13) til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Utvalget skulle blant annet kartlegge hvilke holdninger og utviklingstrekk i samfunn, økonomi og teknologi som kan føre til et samfunn med mindre rom for mangfold og annerledeshet, og hvilken betydning dette har for menneskerettigheter, likestilling og demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse.

Et hav av forslag

Og ikke minst, utvalget skulle komme med forslag som kan gi mer rom for nettopp mangfold og annerledeshet – og større integrering av funksjonshindrede i arbeidslivet.

Og det ble mange forslag. Faktisk så mange at de utgjør et eget kapittel i utredningen. At det er behov for så mange forslag, er i seg selv et statement.

Forslagene er tilordnet ulike kapitler i den offentlige utredningen som:

• funksjonshindredes rettigheter
• funksjonshindredes plass i mangfoldsdiskusjonen
• familier som venter funksjonshindrede barn
• familier som har funksjonshindrede barn
• oppvekst, fritid og deltakelse for funksjonshindrede barn og unge
• grunnskole og videregående opplæring
• høyere utdanning
• arbeid, sysselsetting og karrieremuligheter
• bolig
• samfunnsdeltakelse for funksjonshindrede voksne.

Kvotering ved nyansettelser

Et særlig interessant forslag innen arbeid og sysselsetting er det om kvotering av funksjonshindrede ved nyansettelser. Ordningen finnes allerede i staten i dag og sier at 5 prosent av alle nyansatte skal være funksjonshindret.

Utvalget går inn for å videreføre den eksisterende, og at den sammen innføres nå også i kommuner og fylkeskommuner.

«Tiltak må iverksettes for å bedre resultatoppnåelsen», heter det megetsigende i utredningen.

• Her finner du utredningen.

Her er flere forslag som skal bidra til å øke andelen funksjonshindrede i norsk arbeidsliv:

• Det må utredes hvordan man bedre kan kombinere trygd/arbeid/utdanning, slik at det blir enklere og mer lønnsomt å arbeide. Fleksibiliteten til å veksle mellom uføretrygd og arbeid må videreføres og styrkes.
• Alle utviklingshemmede, med unntak av personer som åpenbart ikke har en arbeidsevne, har krav på, og må få, en egnet individuell arbeidsevnevurdering.
• Det etableres en statlig finansieringsordning som arbeidsgivere kan søke midler fra for å bygge om egne lokaler og systemer til tilfredsstillende standard for universell utforming. Potten må også kunne benyttes for å kunne legge til rette for funksjonshindrede arbeidstakere som har tilretteleggingsbehov utover disse standardene.
• Det bør innføres en tilskuddsordning for arbeidsgivere som ønsker å få vurdert mulighetene for å re-designe arbeidsoppgaver i sin virksomhet, og hvor målet er å etablere stillinger for personer med nedsatt arbeidsevne.
• Aktivitets- og redegjørelsesplikten utvides til å gjelde alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, og i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 10 ansatte. To av utvalgsmedlemmene var ikke enige i dette forslaget.
• Ordningen med funksjonsassistanse må utvides til å gjelde alle funksjonshindrede, uavhengig av diagnose. Den må også gjøres tilgjengelig for alle som trenger det, også i midlertidige stillinger, praksisplasser, trainee-ordninger og praktikanter i arbeidstrening.
• Det settes krav til å utforme mer bærekraftige stillinger, dvs. jobber som har en lenger varighet, og at en ansettelse først teller når vedkommende har jobbet i seks måneder.
• Helt Med, eller tilsvarende virksomheter med dertil tilpasset metode, blir et nasjonalt tilbud og bygges ut. Det må utformes en opptrappingsplan for å nå målet om full dekning innen 5 år.
• Ordningen varig tilrettelagt arbeid (VTA) må øke med 1.000 plasser årlig. inntil behovet er dekket.