– 22. juli endte ikke 22. juli, det var bare starten

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Boka er skrevet for å utforske langtidsvirkningene av terror. 22. juli endte ikke 22. juli, det var bare starten.

– Mange ofre kan for eksempel slite mer psykisk i dag enn de gjorde i tiden rett etterpå, fordi de kan bli retraumatisert av store og små endringer i livet, som å bli gravid. Opprivende samfunnsdebatter om minnesmerker eller 22. juli-kortet har også bidratt til å forlenge og forvanske sorgperioden for mange overlevende, etterlatte og pårørende.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Vi var ikke godt nok forberedt på 22. juli og har mye å lære for å unngå at det skjer igjen. Og hvis det skulle skje igjen, kan vi bli bedre i stand til å gi ofrene nødvendig og langvarig oppfølging i etterkant.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Ungdommene ble i altfor stor grad overlatt til seg selv, både med å gjenreise Utøya, etablere et nasjonalt minnested, få 22. juli inn som pensum i skoleverket og ta de nødvendige debattene om gjerningsmannens tankegods.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg startet med blanke ark, uten forutinntatt meninger. Da jeg intervjuet overlevende, eksperter og etterlatte om hvordan de ti siste årene har vært, var det imidlertid noen temaer som gikk igjen og disse har jeg forsøkt å løfte opp og drøfte, i håp om at de er viktige og relevante for flere enn de jeg har intervjuet.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper leseren får bedre innsikt i hvor omfattende ringvirkningene av 22. juli er og hvor skuffet AUF-erne er over at empatien og solidariteten de opplevde i etterkant forsvant for raskt. Jeg håper også enkelte på høyresiden leser den og skjønner hvor mye skade de gjør ved å bruke ord som «melke kua», «spille offer» eller «dra 22. juli-kortet».

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg ønsker blant annet at leseren skal forstå hvorfor AUF de siste årene har vært så opptatt av at vi skal ta et oppgjør med tankegodset bak 22. juli - det handler nemlig ikke bare om høyreekstremisme, men også om hvordan vi ser på og omtaler minoriteter, hverdagsrasisme og islamofobi. Breivik var alene om handlingene, men ikke holdningene.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Sylvi Listhaug, slik at hun bedre forstår hvor såret (og hvorfor) AUF-erne ble av at hun beskyldte Arbeiderpartiet for å sette terrorister rettigheter høyere enn nasjonens sikkerhet våren 2018, som endte med at hun ikke-beklaget og gikk av som justisminister.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Jørgen Frydnes' «Ingen mann er en øy» - den er skrevet av Utøyas daglige leder gjennom nesten ti år og beskriver prosessen med å ta øya tilbake og bygge et framtidsrettet sted for blant annet demokratilæring. Den er ikke bare viktig, men også utrolig velskrevet.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Ryszard Kapuscinski - fordi han har utvidet rommet for hvordan journalister kan skrive sakprosa. Riktignok har det vist seg at han var litt i overkant kreativ med fakta, men jeg visste fra før at det ikke er innenfor.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At jeg blir langvarig mollstemt av ikke å kunne reise.