Regjeringen lanserte Ventetidsløftet i 2024 for å få ned sykehuskøene. Her er helseminister Jan Christian Vestre under lanseringen på Ahus i mai i fjor.
Regjeringen lanserte Ventetidsløftet i 2024 for å få ned sykehuskøene. Her er helseminister Jan Christian Vestre under lanseringen på Ahus i mai i fjor.

233.000 ventet på helsehjelp i februar måned

Dette er en nedgang på 25.700 personer fra februar i fjor

Dette er det laveste antallet ventende siden mai 2022, og tallet forventes å synke videre utover våren, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp var 71 dager i februar, mot 72 dager i fjor, 67 dager i 2023 og 59 dager i 2019.

For dem i kø til behandling var ventetiden 72 dager i februar, mot 82 dager i fjor, 72 i 2023 og 59 dager i 2019.

Andel fristbrudd for påbegynt helsehjelp var på 8,4 prosent, mens andel fristbrudd for ventende var på 6,2 prosent. Tilsvarende tall i februar 2024 var 8,8 prosent og 9,2 prosent.

Det har tatt tid å se effektene av regjeringens såkalte Ventetidsløft.

– Jeg stilte derfor krav i februar om at de regionale helseforetakene måtte øke sin egen kapasitet og kjøpe av privat kapasitet. Nå har vi satt inn et ekstra gir, og det arbeidet er i gang, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

De regionale helseforetakene har nå fått på plass avtaler om ekstrapoliklinikk denne våren. Helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra mot betaling for å få ned ventetidene, får muligheten til det, opplyser han.

– Det er forventet stor effekt av dette tiltaket i ukene som kommer. I tillegg benyttes avtalespesialister og avtaler med private for å ta unna ventetidene innenfor fagområder der pasienter har ventet lenge, sier Vestre.

Powered by Labrador CMS